Kommentar

Det er håpet som dreper deg

Manchester City går kanskje inn i helgens Manchester-derby som favoritter, men Manchester Uniteds sterke form og oppadgående kurve gjør at lagene nå er mer jevnbyrdig enn på mange år.

Manchester United-manager Erik ten Hag har gjort store fremskritt med sitt mannskap siden forrige møte med Pep Guardiola og Manchester City. Nøyaktig hvor store får vi svaret på lørdag, da byrivalene møtes igjen på Old Trafford, skriver Pål Karstensen.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Før Manchester City ble kjøpt opp av Abu Dhabi-sjeikene i 2008, må vi helt tilbake til 1976 for å finne klubbens forrige trofé. Det var en ligacuptriumf, der de slo Newcastle i finalen. Det var med andre ord en kraftig rød dominans i Manchester i nærmere 30 år, før oljepengene ga styrtrike naboer anledningen til å bygge det som nå har vært blant verdens beste klubber i en årrekke.

Det i seg selv er mye av grunnen til at rivaliseringen med Liverpool og nå igjen Leeds er langt sterkere enn med et pengedopet Manchester City, som har FM-et seg til toppen av verdensfotballen. Når det er sagt, har klubben handlet smart (etter hvert), ansatt en av verdens beste trenere i Pep Guardiola og levert utrolig mye god fotball.

Der de 10–12 siste årene har vært en ren opptur for den lyseblå siden av Manchester, har det vært tunge år for den røde delen etter at Sir Alex Ferguson ga seg. I år er det tiårsjubileum siden forrige gang Manchester United vant serien, og det er neppe et jubileum de fleste United-supportere ønsker å feire. Et tiår preget av ufattelig dårlig spillerlogistikk, udugelig lederskap og Glazer-familien som har gjort alt annet enn å spytte penger inn i kassa på Old Trafford.

Når vi nå går inn i 2023 er det likevel flere positive tegn å spore i den røde delen av Manchester. Kanskje viktigst av alt, i hvert fall for fansen, har Glazer-familien åpnet for å selge deler eller hele klubben om de får et godt nok tilbud. Det er noe supporterne har kjempet for helt siden oppkjøpet ble et faktum i 2005, og i år kan den drømmen bli en virkelighet. Også på banen er det optimistiske tendenser, etter ansettelsen av Erik ten Hag.

Nederlenderen er nå den manageren i klubbens historie som raskest har vunnet 20 kamper, og står så langt med en seiersprosent på hele 74. Det er langt bedre enn hans forgjengere i sjefsstolen på Old Trafford, men også mye bedre enn det Jürgen Klopp (48 prosent), Pep Guardiola (56 prosent) og Mikel Arteta (56 prosent) oppnådde på sine 25 første kamper i sine debutsesonger i England.

Klubben har fått inn en bedre struktur, med Casemiro foran en stopperduo i Raphaël Varane og Lisandro Martínez. Det gjør at det ikke lenger er McFred og Harry Maguire som danner sentrallinja, og det at Scott McTominay og Fred nå er innbyttere gjør at kvaliteten på laget har blitt bedre. Marcus Rashford er i kanonform, og har scoret i åtte strake kamper på rad. Alle de kampene har endt med seier, og United har faktisk bare tapt én kamp i ligaen siden det forrige tapet mot Manchester City tilbake i oktober.

På Etihad har Manchester City kanskje ikke hatt en like fenomenal sesong til nå som mange hadde spådd etter de hentet Erling Braut Haaland. Jærbuen har pøst inn mål fra dag 1, men likevel er City fem poeng bak Arsenal. Det er også bare fire poeng ned til byrival United, som kan bli kuttet ned til bare ett poeng når vi er halvveis i årets sesong. Det forteller at Pep Guardiolas mannskap ikke er like suverene som de har vært, sammen med Liverpool, de siste sesongene.

Nå har City ikke spilt med sitt beste lag i de to siste cupkampene, og de overkjørte Chelsea med et sterkt reservepreget mannskap før de tapte for Southampton, men til Manchester-derbyet stiller de toppet lag. Nå får vi virkelig se hvor langt Erik ten Hags Manchester United har kommet, men basert på de siste måneders utvikling er det mye som tyder på at styrkeforholdet mellom lagene er jevnere enn det har vært på mange år.

Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen!