Det finnes noen institusjoner som aldri uttaler seg, velger side i debatter eller svarer på kritikk. Barnevernet. Frimurerlosjen. Kongehuset. Når ett betydelig medlem av en slik institusjon begynner å synge som en kanarifugl er det klart det vekker oppsikt. Og prins Harry? Nå er han ustoppelig.
Det startet med flyttinga til USA og intervjuet med Oprah i 2021. Så, i høst kom den seks-episoders lange Netflix-serien. Og nå er den nye boka, med tilhørende lanseringsintervjuer her. Man aner en velsmurt PR-maskin, men helt uten annet grunnlag enn det jeg leser og hører så kjenner jeg at jeg heller mer og mer mot team Harry. Og til tross for at alle de mest juicy bitene fra boka allerede er lekket og fortært, gleder jeg meg vilt til å lese «Spare». Det pirrer den aller mest nysgjerrige, stygge, lille kikkeren i meg.
[ Kopierer Trump ]
Bokutgivelsen kunne neppe hatt dårligere timing for kong Charles. Det er en sårbar tid for det britiske monarkiet, og kong Charles viktigste jobb er å samle folket. Overbevise briter om at det fortsatt er fornuftig med makt som går i arv. Samtidig blir han og kona hjemsøkt av en snakkesalig prins, og et spøkelse med dådyrblikk og hviskende røst: «There were three of us in this marriage, so it got a bit crowded».
Prins Harry er sønn av en martyr. Femte sesong av «The Crown» fikk rippet godt opp i minnene om prinsesse Diana som ble drept i en bilulykke i Paris i 1997. Som den aller første som snakket åpent ut om utroskap og svik i kongefamilien, er hun blitt stående som et offer og en helgen for alle som har opplevd svik og bedrag. Derfor gjør det ekstra sterkt inntrykk når prins Harry forteller hvordan han ser paralleller mellom moren sin og kona Meghan, og sier at han vil beskytte henne og sønnen – ikke bare mot tabloidavisene, men også mot institusjonen. I de øyeblikkene er det en ektemann og far som snakker, ikke en privilegert overklassegutt og prins. En mann som har, for å si det litt sleivete, giftet seg med en kopi av mora si.
Vi skal ikke glemme at rollen hans er tricky. Prins Harry er reserveprinsen. Nummer to, «the spare» som tittelen på boka sier. Det kan tydeligvis være en vanskelig rolle å fylle med noe meningsfylt i en kongefamilie, det har vi skjønt, helt uten å nevne navn.
I den nye boka snakker Harry ut om sorg og død, forholdet mellom far og sønn, stemoren og søskenrivalisering. Om dop, drap, kjærlighet, sjalusi, smålighet, rasisme og svik. Og kongehusets samarbeid med den britiske tabloidpressen, i seg selv en skandale. Ikke siden prinsesse Dianas sensasjonelle TV-intervju har noen våget å snakke så åpent om kongefamiliens indre liv. Det er historisk. Eller som mamma ville sagt: «Han er sønn av morra si, ja.»
