Det er lett å være konspirasjonsteoretiker rundt tidenes mest omstridte mesterskap. Og når hele greia ender i at verdens to beste spillere akkurat nå, klubbkameratene Lionel Messi og Kylian Mbappé i Paris Saint-Germain, finansiert av qatarske oljepenger, blir hovedpersoner på den største scenen, har jo arrangørene fått det akkurat som de vil.
Men vi kan ikke se at kampfiksing-teoretikerne har noen støtte. Det har vært små marginer som har bikket finalistenes vei. Men en mann har stått fram med egenskaper som har vokst seg større i kamp for kamp. Lionel Messi startet mesterskapet med å tape for Saudi-Arabia. Måten de mistet 2–0 ledelsen i kvartfinalen mot Nederland var ikke overbevisende. Men de vant straffesparkene og Messi viste stigende form og karakter.
Så slo den lille magikeren til for fullt i semifinalen (3-0 over Kroatia). Der han viste alt av sine kjappfot-egenskaper, tyngdeoverføringer og retningsforandringer som bare Diego Maradona har gjort før ham. En eneste kamp gjenstår i Lionel Messis VM-karriere og den spilles søndag klokka 16.00.
[ EN VM-boikotters bekjennelser ]
Mange har trukket parallellene til Diego Maradonas VM som kaptein for Argentina i VM i 1986. Jeg var selv til stede på Azteca stadion i Mexico by i kvartfinalen mot England, som i ettertid har vokst seg til tidenes kamp i verdensfotballen. Det var da, som nå, politiske spenninger i lufta. Oppgjøret ble sett på som en del av Falklandskrigen. Jeg satt rett bak forfatterne Jon Michelet og Dag Solstad og myste i den disige sola og så at Maradona scoret et pussig mål med hodet (eller var det hands?), for deretter å levere historiens mest berømte scoring etter at han startet dribleraidet fem meter inne på egen halvdel.
Vi satt der også i semifinalen mot Belgia, som har havnet i skyggen av kampen mot England. Vi syntes Diego Maradona var enda mer dominerende da. Han leverte kunststykker av noen finter som dessverre knapt er vist i VM-klippene fra det mesterskapet. I finalen mot Vest-Tyskland la han selvsagt den avgjørende boks-åpner-pasningen som avgjorde hele greia. I semifinalen bestemte jeg meg for å studere Maradona i detalj, å følge hver eneste bevegelse han gjorde. Dette var før nettets tid og saken ble så lang at den måtte sendes på faks til spesielt interesserte.
Det var litt samme følelse da 35 år gamle Messi startet løps- og finteduellen med Kroatias 20 år gamle stortalent Josko Gvardiol som definitivt avgjorde semifinalen denne uka. Med tretten berøringer og et finte-repertoar som ikke så mange 35-åringer har inne, opplevde den femten år yngre kroaten noen fotballsekunder han aldri vil glemme. Det var bokstavelig talt kattens lek med musa. Metaforen er ofte litt overdrevet, men her var den helt presis. Hvis Lionel Messi ender opp med VM-trofeet søndag kveld, vil disse sekundene bli en evigvarende del av fortellingen. Man kan bruke mye tid og plass på å beskrive slike øyeblikk.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/TY5U7JPYGFB5NJPHALJDM6FTE4.jpg)
Slik ender tidenes mest omstridte fotball-VM. Som kontrast til all kritikken opp mot mesterskapet har det vært en arrangementsmessig triumf for Qatar. Den arabiske og muslimske del av verden har fått sine yndlinger fra Marokko, som viste hvordan en moderne lagmaskin sto fram og som var snublende nær en historisk VM-medalje. Uansett vil VM i Qatar for dem ha gitt opplevelser for livet. Tilstedeværende pressefolk roser den tekniske avviklingen i skyene.
[ Historisk gjennomgang: Fotball-VM har alltid vært politisk ]
Nå er det ikke Qatar som er hovedutfordringen videre for det internasjonale fotballmiljøet. Men Fifa. President Gianni Infantino kunne som ventet i går erklære mesterskapet som tidenes beste og han varslet ytterligere betydelige inntektsøkninger i årene som kommer. Han er uten utfordrer i valget som Fifa-president om tre måneder. Men fokuset på valg av arrangører og fokuset på grunnleggende menneskerettigheter må løftes. Og det er ikke nok at noen nordeuropeiske nasjoner bærer denne kritikken.
Det mest kompakte VM-sluttspill går videre til et enda større og voldsommere VM som spres over Canada, USA og Mexico som arrangører om fire år. 48 nasjoner skal delta.
Men ikke Lionel Messi. Men det er kanskje der Kylian Mbappé skal få sin finale-revansje?