Norge har for dårlig antibiotika-beredskap. Det er budskapet fra tre overleger i en kronikk i Aftenposten. Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Kristian Tonby mener at vi trenger en permanent styrket nasjonal beredskap for å sikre tilgang til effektive antibiotika-medisiner.
For å illustrere den alvorlige situasjonen, peker overlegene på erfaringene som ble trukket da krigsofre fra Ukraina ble behandlet for sine skader på norske sykehus. Mange av krigsofrene hadde med seg bakterier som var svært resistente, altså motstandsdyktige, mot antibiotika. Vår sårbare og manglende beredskap på dette feltet ble dermed blottlagt. Etter hvert fikk disse pasientene heldigvis tilgang til effektiv antibiotika-medisin fra utlandet.
Medisinen virker rett og slett ikke.
Norske leger har klokelig lagt seg på en restriktiv linje ved utskriving av antibiotika, men det er en fattig trøst i en åpen verden. Ukritisk overmedisinering i mange land har skapt en ny helsepolitisk utfordring: Stadig flere bakterier blir resistente mot antibiotika. Medisinen virker da rett og slett ikke.
Det medisinske tidsskriftet Lancet publiserte tidligere i år en artikkel med beregninger som sier at 1,2 millioner mennesker døde i 2019 som en direkte følge av antibiotika-resistens. Dette er selvsagt en internasjonal utfordring, men norske politikere har også et nasjonalt ansvar for å styrke tilgangen og beredskapen.
[ Lars West Johnsen: Donald Trumps æra kan være over. ]
Helsedirektoratet har gjennomført en studie om nasjonale muligheter. Konklusjonen er at det er realistisk å produsere antibiotika i Norge. «Dette er ikke noe som kan gjøres over natten, men studien viser at det er realistisk», sa helsedirektør Bjørn Guldvog nylig. I studien skisseres det en trinnvis etablering.
«Det å sikre den norske befolkningen tilgang til antibiotika er av avgjørende betydning», sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og peker på beredskapshensyn og mulig mangel internasjonalt. Hun viser til at regjeringen har lovet å utrede etablering av et statlig farmasiselskap.
Uten egen produksjon av enkelte legemidler blir vi fort sårbare her til lands. Det viser erfaringene fra koronapandemien. Da ble Sverige den reddende engelen som sikret utenforlandet Norge vaksine gjennom EU-systemet.
En fullskala produksjon av ett eller flere antibiotika-midler vil imidlertid kreve milliardinvestering i et stort anlegg. Derfor vil det være klokt å gå gradvis fram. Skissen er som følger: I første trinn etableres det ferdigvareproduksjon. I trinn to er det snakk om å produsere virkestoffer. I et eventuelt tredje trinn oppskaleres anlegget med tanke på å konkurrere i et internasjonalt marked.
Statlig legemiddelproduksjon er en god tanke som bør utredes grundig. Samtidig gjelder det å ha flere tanker i hodet. Uavhengig av eventuell nasjonal produksjon, må regjeringen sikre oss tilgang til de nyeste og mest effektive antibiotika-medisinene. Å sitte med hendene i fanget er en risikosport.