Friggs super-supporter runder 1000 kamper: – En fantastisk klubb å være i

Sju tiår senere runder han lørdag 1000 kamper da Tonning er på plass for å se sitt elskede Frigg ta i mot Kjelsås til lokaloppgjør på Tørteberg klokken 14.00.

– Jeg gleder meg veldig til den tusende kampen, og tror ikke det er så mange andre rullestolbrukere som har sett tusen kamper av samme lag. Frigg gir meg veldig mye glede i hverdagen, og er en fantastisk klubb å være i. Jeg er veldig glad for at Frigg ble klubben min, sier Tonning til Dagsavisen før jubileumskampen.

– En bauta i Frigg-historien

Daglig leder Nils Henrik Solum i Frigg bekrefter at de i pausen skal ha en markering for å gi Tonning den hyllesten han fortjener. Det setter hovedpersonen selv veldig stor pris på.

– Jeg har hatt så mange morsomme historie opp igjennom årene, og fått være med på en eventyrlig reise med klubben. Alt fra å kjempe i toppen i Eliteserien, cupfinalene mot Skeid i 1965, nedrykk, opprykk, nesten-konkurser og alt som har skjedd de siste 60 årene etter at jeg ble Frigg-supporter. Klubben har tatt veldig godt vare på meg, og markeringen mot Kjelsås er noe jeg kommer til å huske så lenge jeg lever, sier Tonning.

I 2019 ble han utnevnt til æresmedlem i klubben, og Solum sier at de har én Mr. Frigg på banen i Per Pettersen og én Mr. Frigg utenfor banen i Knut Krogh Tonning.

– Mange klubber har ildsjeler som blir en del av klubben over tid, og Knut er absolutt en av dem. Alle ser etter Knut før hver kamp, og når vi ser at han er på plass kan verden gå sin vante gang. Han er en bauta i Frigg-historien, og kan med rette kalles Mr. Frigg han også, forteller Solum.

[ Frigg ny tabelljumbo etter tap i nøkkelduellen mot Asker i bunnen ]

Ble Frigg-supporter via radio

Kjærligheten til Frigg startet mens Knut gikk på folkehøyskole i Rogaland i 1962, og egentlig var mest opptatt av vinteridrett.

– Siden alle de andre guttene hadde hvert sitt fotballag, tenkte jeg at jeg også måtte få et. Det var det året med 16-lagsserien, der Brann til slutt ble seriemester. Den 14. mai spilte Brann bortekamp mot Frigg, men siden vi hadde en veldig streng rektor, fikk vi ikke lov til å høre på kampen på radio. Derfor måtte jeg spørre dagen etter hvordan det gikk, og da jeg fikk vite at Frigg slo Brann 4–0 tenkte jeg at Frigg skal være laget mitt, forklarer han.

Da han senere på året kom hjem til Oslo, ble Friggs kamp mot Rosenborg den første han så på stadion. Den vant Frigg 2-1, og resten er historie. Bokstavelig talt.

– Etter den kampen er det mange fantastiske kamper jeg har gledet meg over. Jeg husker blant annet rekordseieren 10–1 over Verdal, der bortelaget ikke hadde med seg keeper. Det førte til at de fikk en kelner fra Grand i mål, og han slapp inn ti mål i sin første kamp som keeper, minnes Tonning.

[ Etter tretten baklengs fant Frigg proppen. Og vant ]

Snakker fortsatt med Drillo

1960-tallet var den siste storhetstiden til Frigg, da laget tok fire fjerdeplasser på øverste nivå i 1962, 1964, 1966 og 1967. Mellom der, i 1965, spilte de også cupfinale mot Skeid. Den måtte spilles hele tre ganger for å kåre en vinner, da Skeid til slutt gikk seirende ut av det siste Oslo-derbyet i en cupfinale.

– Jeg husker at Kjell Kaspersen, keeperen til Skeid la seg ned og skrek før Skeid fikk et mål godkjent. Etter vi tapte den cupfinalen tenkte jeg at det var den siste muligheten jeg kom til å få til å se Frigg bli cupmester, og det har jeg dessverre fått rett i. Men som jeg sier, jeg håper at jeg ikke blir senil og tror at jeg holder med Skeid, for det går ikke an, sier Tonning og ler.

Gjennom sin reise med Frigg har han sett mang en berømt fotballspiller ta på seg Frigg-drakta. Alt fra Per Pettersen, Egil «Drillo» Olsen, Harald Hennum, Vidar Davidsen, Egil «Snapper’n» Johansen, Willy Olsen, Hallvar Thoresen og Bent Skammelsrud for å nevne noen.

– Jeg husker en julaften da min mor fortsatt levde, så hadde vi samlet en gjeng. Da kom selveste Per Pettersen på besøk, og både jeg og moren min synes det var veldig stort at han tok seg tid på julaften. En annen julaften har jeg også fått besøk av en av mine største helter, da Willy Olsen som har spilt flest kamper for Frigg, besøkte meg, sier Tonning og mimrer tilbake:

– Drillo var også en kjempespiller for Frigg. Absolutt en av de bedre, og jeg prater fortsatt med han de gangene jeg treffer han. Jeg bor jo på Tåsen, og Drillo bor ikke langt unna, så vi treffes av og til.

[ Ferrer lite fornøyd til tross for å ha sendt Frigg videre i cupen: – Nesten litt flaut ]

Så ikke seieren over Arsenal

Drillo er også hovedpersonen i historien om den største tabben Tonning har gjort som Frigg-supporter.

– Den gang Arsenal kom på besøk og skulle spille mot Frigg i 1973, tenkte jeg at jeg ikke orket å dra på stadion for å se Frigg tape 8–0. Det var før det gikk så mange kamper på TV, men da jeg hørte resultatet og at Drillo hadde scoret det eneste målet i 1-0-seieren angret jeg selvfølgelig veldig, forteller Tonning.

Neste år blir mannen som har bedre oversikt over Friggs historie enn noen annen 80 år, og på veggene i leiligheten på pleiehjemmet henger det masse bilder. I tillegg har han samlet en gigantisk perm med avisutklipp fra Friggs historie, som langt overgår noe Frigg selv har.

– Permene med referater er fantastiske å bla i, både for meg selv, men det er også veldig kjekt for klubben å ha en sånn samling fra sin egen historie. Den samlingen skal jeg gi til Frigg når jeg en gang blir borte, og det har jeg instruert både familie og venner at må skje. På den måten kan jeg fortsatt hjelpe laget selv om jeg ikke er her, sier Tonning som fortsatt vil møte opp på så mange kamper som mulig også i årene som kommer.

– Det blir nok ikke 1000 kamper til, men jeg håper å få med meg så mange som mulig. Jeg ble veldig dårlig under koronapandemien, og merker at jeg har tilbrakt snart 80 år i rullestol, men Frigg gir meg så mye glede i hverdagen. Det er viktig å ha noe å se fram til, og så får vi inderlig håpe at de klarer å unngå nedrykk i år, avslutter Friggs mest trofaste supporter, Knut Krogh Tonning.

[ Frigg i trøbbel etter nytt tap: – I andre omgang oppfører vi oss som et bånnlag ]