«Han kommer til å forsøke å gjøre dette om til en såpeopera». Det var spådommen til skuespiller Amber Heards advokat før rettssaken mellom Heard og hennes eksmann, Johnny Depp, startet for noen uker siden.
Saken har nærmest vært umulig å unngå å få med seg de siste ukene. Amerikanske medier er proppet med artikler om «de mest sjokkerende uttalelsene», om anklager fram og tilbake, og brutale detaljer om forholdet som trygt må kunne beskrives som voldelig. I VG kan vi lese at saken «fascinerer hele verden», og det stemmer nok. Men for å være helt ærlig: Jeg får en veldig ekkel følelse i magen av alt dette. For hva er det egentlig vi ser på her? Når vi ser bilder av Depp og Heard med rasende mimikk eller tårer, med sensasjonsoverskrifter: Er det et show? En troverdighetskonkurranse som skal vinnes?
[ Igjen står abortsaken øverst på agendaen i USA ]
Ja, det er jo faktisk det. Men det burde ikke være det.
Det er kanskje fordi de er kjendiser at man får en større distanse, og et underholdningsforhold til det. Kanskje er vi så numne etter å ha slukt både en og ti true crime-serier de siste årene. Men det som nå live-sendes fra en rettssal i Virginia og følges nærmest minutt for minutt i globale medier og sosiale medier, er egentlig en tragisk historie om rus, traumer, vold og makt. Det er en historie om partnervold, som like gjerne kunne funnet sted i naboleiligheten din. Forskjellen er bare at du trolig ville reagert sterkt på samme typen sensasjonsoverskrifter hvis det var naboen din det gjaldt.
Vi får spole noen år tilbake, for de som ikke har lest alt de har kommet over av saker om det tidligere paret. Hollywood-stjernene Johnny Depp og Amber Heard møttes altså på en filminnspilling i 2009, men det skulle gå tre år til før de ble et par. I 2016 gikk de fra hverandre. Og det var da den offentlige skittentøyvasken begynte. Heard anklaget Depp for mishandling.
«Jeg kommer aldri til å glemme det. Det forandret livet mitt», har hun i ettertid sagt om første gangen han skal ha slått henne.
Depps historiefortelling er en ganske annen. Han mener det er hun som har vært den voldelige. Dette sa han til retten i denne omgangen:
«Det kunne begynne med et klaps, det kunne begynne med et dytt, det kunne begynne med å kaste fjernkontrollen i hodet mitt, kaste et glass vin i ansiktet mitt.»
Heards anklager mot Depp kom rett etter bruddet i 2016. Men etter skilsmissen inngikk de et forlik, der Heard fikk sju millioner dollar. De kom så med en uttalelse om at de var enige om at forholdet var lidenskapelig og turbulent, men kjærlighetsfylt. Depp håpet vel det skulle roe seg med det. Men sånn ble det ikke. Han har tapt to søksmål tidligere mot The Sun som omtalte ham som konemishandler, fordi retten mente The Sun hadde dekning for å omtale ham slik.
I 2018 skrev Amber Heard en kronikk i Washington Post om kvinner som utsettes for seksuell vold og står fram og snakker om det. «Venner og rådgivere sa til meg at jeg aldri ville få jobbe igjen som skuespiller, at jeg ville bli svartelistet», skrev hun. Heard beskriver det som et veiskille da hun ble en representant for partnervold i offentligheten i 2016, og fikk se hvordan tunge institusjoner beskytter menn med mye makt når de anklages for overgrep:
«Jeg følte for full kraft vår kulturs vrede mot kvinner som tar bladet fra munnen».
[ Peder Kjøs: Ikke plass til sinte unge menn ]
Hun nevnte aldri Depps navn i denne kronikken, men det er altså denne teksten som fikk Depp til å saksøke henne for ærekrenkelser. Han krever 50 millioner dollar fra henne, og mener hun har ødelagt karrieren hans.
Så hvem skal man ha sympati med? Det er et svært vanskelig spørsmål å svare på. I sosiale medier foregår nærmest en krig mellom fansen til Depp og de som støtter Heard. Sensasjonsjakten i de etablerte mediene gjør at saker som bryter ned troverdigheten, kanskje særlig til Heard, er prioritert. Det er jo kanskje spennende å lese om diverse diagnoser som fagfolk mener de kan tillegge henne. Som da Fox News intervjuet en ekspert på kroppsspråk som mente å kunne se at det er Heard som har vært den aggressive i forholdet.
Livedekning, brutale detaljer og spenningen rundt hvem som «vinner», gjør det lett å behandle saken som underholdning. Men det er egentlig ganske grusomt med tanke på hva saken egentlig rommer. Johnny Depp har selv fortalt i retten at han har brukt piller og andre rusmidler i mange år, for å håndtere en tøff oppvekst med en angivelig voldelig mor. Med det i mente er det ikke så rart at Depp opplever seg som et offer. For han er jo det, på et vis. Den klassiske voldsutøveren har gjerne opplevd vold selv, og ubearbeidede traumer i kombinasjon med rus er potensielt livsfarlig. Det er sånn volden føres videre og skaper nye ofre.
Saken fortsetter under videoen
Tenk om den omfattende dekninga av denne rettssaken kunne lært oss mer om det? Og gjort det enklere å snakke om den mest ødeleggende volden som altfor mange opplever?
Depp bruker nå tilsynelatende all sin energi på å tilbakevise at han er voldelig. Han saksøker alt han kan for å redde ryktet sitt, og han har åpenbart flinke folk på laget, som bidrar til å bygge ned motpartens troverdighet. Sånn sett er saken og dekningen av den interessant som symbol på kampen om å beholde en form for makt. Men så lenge den forløper som et sirkus i mediene, blir den lite annet enn en stygg krig mellom to personer som åpenbart vil tape på den. De alvorlige temaene som ligger under blir forenkla, menneskene blir forvridd, og sensasjonshungeren trumfer respekten.
Blir det lettere å snakke om partnervold etter dette? Jeg tror kanskje det blir verre. For i denne saken er det faktisk bare ofre, selv om begge framstilles som skurker.