De trodde det var aprilspøker. Høyre om Fornebubanen som blir åtte milliarder dyrere enn estimert ved forrige budsjettsprekk. Rødt trodde på sin side det var en aprilspøk da regjeringen kom med pressemeldingen om at de er klare til å bruke statlig regulering for å sikre at Nye Oslo universitetssykehus kommer på plass.
Det var riktignok 1. april. Men det var ikke spøk. Det er ramme alvor, og den statlige reguleringen av Gaustadtomta, innebærer at bystyreflertallet er overkjørt av regjeringen, at fagmiljøer som fortsatt protesterer, selv om det har vært gjennomført diverse medvirkningsprosesser og endringer i prosjektet, ikke er lyttet til.
Det er fortsatt tid til å gjøre endringer i det kontroversielle byggeprosjektet. Men noen ting skrives faktisk i stein nå. Rammene for hva som kan bygges er begrenset på Gaustadtomta. Og når staten griper inn på denne måten, er det vanskelig å se noen som helst vei tilbake.
[ Raymond om statlig regulering: - Nå må vi gjøre jobben vår ]
Å følge med på den årelange sykehuskonflikten har vært ganske utmattende, men også noe absurd. For motstemmene har vært så sterke, og de er også ganske mange. Likevel er det som om toget bare durer på selv om hindringene ligger der og folk løper ropende ved siden av og forsøker å si ifra.
Oslo trenger nytt sykehus. Det er alle enige om. Men motstanden mot sykehusplanene har økt jevnt og trutt når detaljer om hvordan sykehusene skal bli, hvilket pasientbelegg de skal ha og de begrensede mulighetene på Gaustad-tomta, har kommet til syne. Men motstanden er stadig blitt møtt med: Oslo trenger nytt sykehus så fort som mulig, og nå er planene så langt på vei, at det er håpløst å snu.
Dette er også begrunnelsen for at regjeringen velger å gå til skrittet med statlig regulering. Vi kan ikke bremse nå, sier de. Og kjører på med et prosjekt som vekker massiv motstand der det skal bygges.
Spørsmålet er: Hva var alternativet? Motstanderne har ønsket seg nye utredninger, og tilbake til tegnebordet. Men det sier seg selv at det ville vært et stort og tidkrevende nederlag. En annen mulighet hadde vært om noen av bystyrepartiene ble enige om å støtte prosjektet, dersom man fikk noen konkrete viktige endringer. Oslo Ap kunne kanskje gjort det? For de har jo kommet med det snodige vedtaket å være for begge deler: De ønsker sykehus på Gaustad, men vil heller ikke legge ned Ullevål. Det er ikke et realistisk alternativ, men det bidro i hvert fall til at Oslo Ap kanskje så ut til å stå på Gaustad-motstandernes side i valgkampen der Senterpartiet gikk all in på å redde Ullevål.
[ Senterparti-profiler med klar melding til regjeringskameratene ]
Valget er lagt bak oss. Det er også løftene fra Senterpartiet. Selv om Oslo-profilen Jan Bøhler lovet å fortsette å kjempe for Ullevål sykehus, da han mistet stortingsplassen av syne, er det lite sykehuskamp igjen å skimte i regjeringspartiet. Kamelen ble spist i Hurdalsplattformen allerede, til stor misnøye blant de som stemte på partiet nettopp for denne saken.
Men dette ser altså ikke pent ut, verken for Oslo Ap eller Senterpartiet. Sistnevnte ønsket mindre statlig inngripen i kommunene. Nå overkjøres hovedstaden, Norges største kommune, mens de sitter ved roret. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har åpenbart kun én setning han mener om denne saken: «Jeg er prinsipielt imot statlig regulering, og opptatt av det kommunale selvstyret». Denne setningen gjentar han når regjeringen har bestemt seg for å overta reguleringssaken av Gaustadtomta. Han sier dessuten at det er viktig at bystyret gjør jobben sin som høringsinstans skikkelig. Hva han nå enn mener med det. Har ikke bystyrepartiene dannet seg sine meninger på en skikkelig og grundig måte hittil?
Det er vanskelig å se hvordan noen skal komme godt ut av denne saken. Men sånn så det ut også før regjeringen bestemte seg for statlig regulering. Sykehuskonflikten har malt politikerne inn i et hjørne, og motstanden burde vært lyttet til på et langt tidligere tidspunkt for at statlig overkjøring skulle vært unngått.
Nå får vi bare håpe at spådommer om for lite sykehus og dårlige løsninger ikke vil slå til. For blir Nye OUS som Ahus eller sykehuset Kalnes da det sto klart, har Oslo en alvorlig krise. Og de som kjører på med planene uten å bremse, er blitt advart i en årrekke.