De borgerlige partiene ivrer for å melde Sverige inn i den vestlige forsvarsalliansen. Statsminister Magdalena Andersson holder igjen. Også i Finland har det blitt en forsterket Nato-interesse i kjølvannet av Russlands grufulle krigføring i Ukraina. Svensker og finner flest har blitt merkbart mer positivt innstilte til Nato etter at krigen brøt ut.
Den svenske politiske uenigheten kom tydelig til syne da statsminister Magdalena Andersson og opposisjonsleder Ulf Kristersson nylig besøkte Nato-øvelsen Cold Response 2022. 1.650 svenske soldater deltar på Nato-øvelsen i Norge.
I en krisetid gjelder det å senke skuldrene.
«Så fort som mulig etter at vi har vunnet høstens valg, skal vi inn i Nato», var budskapet fra Moderaternas Ulf Kristersson. Høyrepolitikeren advarte sosialdemokratene mot å blokkere for svensk Nato-medlemskap. Statsminister Andersson nøyde seg med å si at Sverige har et nært partnerskap med Nato, som den svenske regjeringen ønsker å utvikle videre.
I tillegg til Moderaterna er Centerpartiet, Liberalerna og Kristdemokraterna positive til medlemskap i Nato. Og de høyrepopulistiske Sverigedemokraterna utelukker ikke å bli med på Nato-laget dersom situasjonen endrer seg og/eller Finland søker medlemskap. Men Socialdemokraternas Magdalena Andersson holder altså igjen og begrunner det med at en Nato-søknad vil kunne «destabilisere situasjonen» i vår del av Europa.
[ Direktørene i Tine våger ikke lenger å oppgi lønna si. Den er åpenbart for høy. ]
Finlands president Sauli Niinistö er mer åpen for å diskutere fordeler og ulemper ved Nato. Men også han ser en risiko for å «eskalere situasjonen i Europa». 62 prosent av den finske befolkningen ønsker et medlemskap, og Nato-debatten er i full gang. Statsminister Sanna Marin har varslet en avklaring på hvordan Finland skal takle den nye situasjonen i løpet av våren.
Det er ganske oppsiktsvekkende at svenske toppolitikere nå er i åpen verbal strid om Nato. Det har vært lang tradisjon for at de to store regjeringsbærende partiene er på linje i viktige utenrikspolitiske saker. Poenget er at Sverige ikke kan skifte utenrikspolitikk hver gang det er valg. Derfor lot Moderaternas Fredrik Reinfeldt Nato-spørsmålet klokelig ligge i sine åtte år som statsminister. Han visste at det ikke var mulig å få Socialdemokraterna med på dette.
Moderaternas Ulf Kristersson ser det dessverre annerledes. Han vil tydeligvis bruke Nato som brekkstang til selv å bli statsminister. Men slike spørsmål bør ikke avgjøres i en opphetet situasjon og bli resultat av en kortvarig stemningsbølge. I en krisetid gjelder det å senke skuldrene og puste med magen. Da tenker man oftest mest konstruktivt. På den annen side bør Socialdemokraterna i Sverige ta inn over seg at krigen i Ukraina har skapt en ny situasjon. Det må tenkes nye tanker også i rosenes leir.
[ Det særegne ved et vendepunkt, er at man ikke kan stå på begge sider av det, samtidig. ]