Kommentar

I fotballen er det pengemakta som rår og det ser vi på sponsorene

Hva om Putin kjøpte Tottenham, eller Manchester City, hadde det vært greit?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Fotballklubber rømmer fra russiske sponsorpenger, men klamrer seg til andre tvilsomme regimer.

Det er kanskje en tid for å revurdere etikken i internasjonal fotball? Penger betyr alt, i hvert fall nesten, i fotball.

For en som har alt, er det kun et omdømme som står igjen å kjøpe. For rike skurker, diktatorer og miliardærer er omdømme alt. Etter at Russland gikk inn i Ukraina ryktes det at flere fotballklubber må kutte ut sine sponsorer fra russiske selskap. Men hva hjelper det om den neste sponsoren kanskje er enda verre? Det sies at Manchester United kaster ut russiske Aeroflot nå. Og skal etter sigende tape rundt 500 millioner på det. United tar et standpunkt og blir med det politiske. Men hvem tar de så inn istedet? Joda, Qatar Airways ryktes det. Altså, snakk om å gå fra den ene grøfta til den andre. Og hvem tror vel på at United taper noe som helst økonomisk på det byttet?

Men hvorfor stoppe der? Om Russland nå er en nasjon som ikke skal få innpass, hva da med alle de andre kjipe statene og diktatorene? De som begår brudd på menneskerettigheter, kuer sin befolkning, diskriminerer kvinner, knebler pressen, forbyr homofili, torturerer fanger, likviderer politiske motstandere, forbyr religionsfrihet eller fengsler disidenter? Er det rom for de i Premer League? Nei, kan man tenke, men joda, de er enorme i engelsk fotball.

Både Qatar og Emiratene er tungt inne i flere klubber. Arsenal har for eksempel Emirates som trøyesponsor. Flyselskapet fra Emiratene har sågar kapret navnet på stadion. Det er som å plante flagget sitt i et annet land. Civicus, den globale alliansen for frivillige organisasjoner, rangerer De forente arabiske emirater blant de landene i verden der sivilsamfunnet er mest undertrykket. Men det hindrer ikke Arsenal i å takke ja til milliarder. Manchester City likeså. De eies ikke bare av noen med suspekte innteker, men løper rundt med Etihad Airways på bystet. Og når de spiller kamper løper de ut på en stadion som nå heter Etihad. Eksemplene er mange.

Fra før har Newcastle Mohammed bin Salman, Saudi-Arabias kronprins, som eier. Få land i verden har et mer totalitært styre. Og få statsoverhoder i verden utøver sin makt mer brutalt enn Mohammed bin Salman. Likevel får han kjøpe seg inn i engelsk fotball. Hva om Putin ville kjøpe seg en klubb? Newcastle, for eksempel? Eller Manchester City? Tottenham? Hadde det vært greit? Det lar seg ikke gjøre akkurat nå, Russland og Storbritannia ligger i strid, men hvem vet om fotballen hadde satt foten ned? Jeg tviler.

I fjor droppet Norwich sin sponsor BK8, et spillselskap fra Asia. Men det var fordi selskapet tidligere hadde brukt lettkledde kvinner i reklamer. Nå har de Lotus Cars som sponsor. I Norwich går altså grensen ved reklamer som spiller på sex. I de fleste klubber kan man ikke se noen grenser.

Det er dyrt å si nei til penger og det er kun de rikeste klubbene som kan ta seg råd til det. Men da må de da også si nei når de blir tilbudt blodpenger.

Makta rår i verden, det ser vi på Putin. I fotballen er det pengemakta som rår og det ser vi på sponsorene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen