Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kommet med mange valgløfter som ennå ikke har blitt innfridd. Det er helt naturlig, for den nye regjeringen har bare sittet i en snau måned. Jonas Gahr Støre (Ap) har knapt blitt varm i statsministerstolen. Mandag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Her kom det mange gode økonomiske grep som er i tråd med det Ap og Sp har lovet i den politiske plattformen for de neste fire årene.
Men det første budsjettet må også sees i lys av at de to partiene kom med løfter i valgkampen, ikke minst slike som skulle innfris i løpet av få dager. Arbeiderpartiet forpliktet seg til å prioritere 40 konkrete saker i løpet av de første 100 dagene. Mange av disse innebærer jo budsjettvedtak, og burde derfor være å finne i 2022-budsjett. Men flere av disse har ikke den nye regjeringen klart å finne rom for, til stor skuffelse for dem som berøres.
Dette gir god grobunn for politikerforakt.
Her to eksempler på 100-dagerslista til Ap som ikke finnes i statsbudsjettet: Forbedret ordning for brillestøtte til barn og gjeninnføring av feriepenger for permitterte og arbeidsledige. Videre ble kommunene lovet minst fem milliarder kroner i realvekst i sine frie inntekter neste år, men regjeringen fant ikke plass til fullt så mye i budsjettet. Barnehageprisen blir heller ikke redusert så mye som lovet. Og doblingen av fradraget for fagforeningskontingent må tas i to stepp slik at det ikke blir full uttelling før i 2023.
[ Jens Stoltenberg bør få jobben som sentralbanksjef. ]
Senterpartiet kom ikke med noen tilsvarende 100-dagersplan, men Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum lanserte på forsommeren en «hasteplan» i Dagbladet. Her lovet han blant annet å bevare både Andøya flystasjon og opprettholde Ullevål sykehus i Oslo. Disse sakene tapte Sp i forhandlingene på Hurdal. Vedum var også klar på at det skulle bli billigere å reise med fly, ikke minst på kortbanenettet innenlands. Dette blir det ikke noe av nå, for i regjeringens budsjett blir den gamle flypassasjeravgiften tvert imot gjeninnført.
Det er høyst forståelig at regjeringen ikke har fått plass til alle de prioriterte løftene i det første budsjettet. De har hatt kort tid på seg. I tillegg det økonomiske handlingsrommet trangt siden både Ap og Sp har bundet seg til ikke å øke det samlede skatte- og avgiftsnivået på vanlige lønnsinntekter. Ekstrainntektene i budsjettet kan derfor «bare» hentes fra økt formuesskatt og økt utbytteskatt.
[ Budsjettet er et godt steg i riktig retning. ]
Det gir god grobunn for politikerforakt når 100-dagersløfter ikke innfris. Slike løfter vil naturlig nok bli forstått som en slags garanti. Å ta for mye Møllers tran kan straffe seg. Gro Harlem Brundtland brant seg for eksempel på Aps velgergaranti i 1985. Strategene i Ap og Sp burde ha lært. Utålmodighet i politikken er bra, men hastverk ender ofte i lastverk.