Spredningen vil trolig øke på og bli helt ekstrem i løpet av august, før det hele forhåpentlig kulminerer valgdagen 13. september.
Floskelspredningen har egentlig begynt for lengst, og denne uka fikk jeg en mail fra en leser som skrev at hun var så utrolig lei av å høre Frp-leder Sylvi Listhaug si: «Jeg kaller en spade for en spade». Selv er jeg nå trøtt av at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum alltid sier at han vil «ta hele Norge i bruk». Så har vi Ap-leder Jonas Gahr Støre, som fortsatt ikke er i stand til å si at noe er «vanskelig» eller «slitsomt». Nei, det er alltid «krevende».
[ Innfall: Norge åpner opp og river ned ]
Først spaden. Spaden har vel egentlig fulgt med alle Frp-politikere siden tidenes morgen (altså, siden Anders Lange stiftet partiet i 1973). «Vi kaller en spade for en spade», sier Frp-erne, med andre ord: «Vi sier ting akkurat som de er!». For når en Frp-er ser en spade, er hen ikke det minste redd for å si det rett ut: «Dere? Dette er faktisk en spade». Mens vi andre mumler litt uklart i skjegget og kaller spaden «en sånn derre måkegreie», eller et «håndredskap av stålblad på skaft, brukt til graving o. l», så snakker ranke Frp-ere helt om åpent om spader. Men Frp: Er vi ikke litt lei av denne spaden nå? Hva med å være litt kreative og finne på noe nytt i denne valgkampen? Kunne dere bruke et annet redskap? Hva med: «Vi kaller en gressklipper for en gressklipper»? Eller: «Vi kaller en løvblåser en løvblåser»?
Men Frp: Er vi ikke litt lei av denne spaden nå? Hva med å være litt kreative og finne på noe nytt i denne valgkampen?
Så til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums altfor hyppige bruk av Sp-slagordet: «Ta hele Norge i bruk!». Jeg vet ikke hvorfor det går meg sånn på nervene. Det er vel det at det er vagt og generelt og egentlig ikke sier noen ting om hva dette partiet vil gjøre med landet vårt. De vil altså «ta oss i bruk», til hva? Det høres nesten litt truende ut? Dessuten får man lett et indre bilde av at store deler av Norge nå hviler apatisk i en slags tornerosesøvn, og at små alver fra Senterpartiet skal komme flagrende for å vekke oss, antakelig for å sette oss i ærlig kroppsarbeid ute på åkeren. Ja, kanskje vi får låne en spade av Frp?
Så var det Jonas Gahr Støre og hans «krevende» situasjon. Jeg vet ikke om det er han som har skylda for denne «krevende»-epidemien som har spredt seg i samfunnet. Det er i alle fall en floskel som brukes altfor mye av altfor mange. For meg er egentlig det største problemet at det ikke passer inn i dialekten min. Det føles bare helt unaturlig og språklig umusikalsk å si det ordet høyt. På nordnorsk må man jo uttale «krevende» slik: «Kræævanes». Kanskje til og med med tre æ-er: «Krææævanes».
Dessverre tror jeg ikke denne petiten er nok til stoppe den politiske floskelspredningen de neste tre månedene. Jeg spår det allerede nå: Språklig sett kommer denne valgkampen til å bli skikkelig krææævanes.
