Kommentar

Muntlig mattetime

Kunne Erna Solberg ha vært lærer i Høyre-skolen?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen

Når statsministeren møter til muntlig spørretime, er det de alvorlige, overordnede sakene som dominerer. Onsdag fikk hun spørsmål om kunnskapspolitikk, manglende beredskap, landbruk og matvaresikkerhet, de økende forskjellene og klima.

Solberg pleier å ha med seg en stor, digital jukselapp til disse timene, i form av et velfylt nettbrett. Likevel, det er imponerende at hun behersker kunsten å svare på så mange ulike spørsmål, stående, i halvannen time. Eller ikke svare akkurat, hvis vi skal være ærlige. Ofte er det viktigste å få taletiden til å gå uten å komme med et tydelig svar på det hun blir spurt om, men heller legge ut om regjeringens mange gode tiltak og ideer. Solberg har også en tendens til å komme med små stikkpiller, som at SV-leder Audun Lysbakken bør «lese seg opp» når han utfordrer henne på de økende forskjellene og kuttene i skatten til de aller rikeste.

Slikt ville neppe en dyktig lærer sagt til en litt trassig elev. Til tross for det, vil vel de fleste mene at landets statsminister er en så kvalifisert person at hun også kunne fungert fint som lærer i for eksempel samfunnsfag eller økonomi. Men besynderlig nok mener ikke statsministeren dette selv.

Ap-leder Jonas Gahr Støre pekte på at norsk skole er i ferd med å få en alvorlig lærermangel. «Over halvparten av lærerne har søkt eller vurderer å søke jobb utenfor skolen. I tillegg til dette søker altfor få seg inn på lærerutdanningen. I fjor var det nedgang – stor nedgang – i opptaket for både grunnskolelærer og lektor», sa han. Dessuten blir mange lærere avskiltet fordi de ikke oppfyller kravene til en firer i matte og en master. «Det er jo rart å skulle si nei til at en elev som har 6 i norsk, men 3 i matte, kan bli norsklærer», sa Støre. Erna Solberg trodde ikke noe særlig på at det var mange som hadde seks i norsk og dårligere enn fire i matte.

Dette pleide jo å være Høyres og Solbergs paradegrener: De tre s-ene skole, skatt og sikkerhet.

—  

Erna Solberg fikk fem i matte. Men hun har ikke noen master, og da er hun like langt. På sett og vis er det fint at statsministeren stiller høyere krav til lærerne enn til seg selv. Men det er også tankevekkende. Som Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sa det: «Erfarne allmennlærere er jo heller ikke i regjeringens øyne lenger ferdige lærere. De skal avskiltes fra 2025. Det betyr at mange erfarne, gode lærere på min og statsministerens alder kommer til å gå ut av skoleverket, kommer til å slutte. Det har vi ikke råd til, for hvis allmennlærere presses ut av skolen samtidig som rekrutteringen til lærerutdanningen svikter, trenger en ikke firer i matematikk for å forstå at det blir vanskelig for veldig mange skoler å få kvalifiserte lærere i årene som kommer».

Det var i det hele tatt interessant å se hvor defensiv Erna Solberg var da hun ble utfordret på kunnskapspolitikken i den muntlige spørretimen. Hun hadde ikke veldig gode svar på spørsmålene til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om beredskap eller til Audun Lysbakken om forskjellspolitikk og skatt, heller.

Dette pleide jo å være Høyres og Solbergs paradegrener: De tre s-ene skole, skatt og sikkerhet. Nå er styrke snudd til sårbarhet på alle punktene. Det kom svært tydelig fram i spørretimen, som mest sannsynlig er den siste spontanspørretimen Erna Solberg deltok på før sommerferien. Skal hun få mulighet til å møte til en slik spørretime som statsminister etter valget til høsten, bør hun ha bedre svar i valgkampen enn hun hadde i Stortinget på onsdag.