Kommentar

Obs! Obos brenner

Boliggiganten Obos er en folkebevegelse med over 500.000 eiere. Det er oppskrift på splitt og hersk for direktørene.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen

Obos. Det klinger av dugnad og treroms. Det blir nesten ikke norskere. Det klinger av sosialdemokrati og solidaritet, av etterkrig og fellesskap. Men nå brenner det under boliggiganten. Og ikke minst lukter det svidd av konsernsjefen, den tidligere KrF-politikeren Daniel Siraj.

Obos skulle skaffe vanlige folk et sted å bo. Obos var Oslo kommunes kraftfulle verktøy i boligpolitikken. Obos og Oslo-politikerne var makkere fra midten av 1930-tallet til midten på 1980-tallet, da Høyre liberaliserte boligmarkedet. En by med små, leide leiligheter for allmuen ble i Obos’ bilde forvandlet til en moderne by med lys og luft og med en rett til å bo.

I en organisasjon med en halv million medlemmer, boligeiere eller boligsøkere spredt ut over hele landet (og Sverige!), sier det seg selv at det er upraktisk inntil det umulige å ha en reell demokratisk prosess. Hvordan mobiliserer man en halv million, driver valgkamp og diskuterer før en generalforsamling? Særlig kinkig er det når delegatene velges vilkårlig gjennom trekning. Hvordan kan eierne da faktisk påvirke selskapet sitt? Obos er derfor i praksis styrt av den til enhver tid sittende administrasjonen. Den forrige konsernsjefen, Martin Mæland, satt i 32 år. Obos-medlemmene er vant med å være haleheng til sentralmakta.

På 1980-tallet ble Obos overlatt til markedet. Det gikk nesten galt, men Ap-mannen Mærland manøvrerte skuta godt, og kunne i 2015 etterlate seg en velsmurt, kommersiell fullrigger. Siden har hans etterfølger Siraj kunne fortsette å bygge. Selskapet har i dag flere titalls milliarder i egenkapital. Store investeringer i børsnoterte selskaper som Veidekke, AF Gruppen og Multiconsult. Blikket har flyttet seg fra treroms til luksusboliger helt bokstavelig i 100-millionersklassen. Mursteinen har ramlet langt fra boligbyggelaget.

For noen år siden rykket Oslo bo- og sparekasse inn i det svenske boligmarkedet. Mon tro hva medlemmene egentlig mente om boligbygging i Trelleborg? Eller hva medlemmene egentlig følte om at Obos og konsernsjef Daniel Siraj i fjor tok på seg rollen som lobbyist for å få bygget en svært kontroversiell E18-motorvei gjennom Oslo slik at selskapets investering i eiendom på Fornebu i Bærum skulle bli så gullkantet som mulig. Oslos byråd og bystyre var høylytte motstandere av veiutbygginga.

Det har vært murring rundt Obos’ utvikling lenge. En nærmest eksistensiell uro har spredd seg blant engasjerte medlemmer. Hvor er Obos på vei, hvem er selskapet til for?

De siste par månedene har NRK gjort en svært grundig journalistisk jobb, og offentlighetens lys har sivet inn i Obos-konsernets indre gemakker. Hvordan drives egentlig Obos? NRK har på løpende bånd avslørt at den gamle sosialdemokratiske kjempen har solgt ut leiligheter på Ulven til et utleieselskap. Salget ble gjort i grålysningen, såkalt off market, med bare en budgiver. Det åpner opp for spekulasjon om konsernsjef Sirajs integritet, og om selskapet Obos sine holdninger. Er ikke Obos til for medlemmene, for å gi folk tak over hodet i eide boliger? Folk har meldt seg ut av laget i protest. På eiersiden i kjøperselskapet på Ulven hadde familien til en annen Obos-konserndirektør, Arne Baumann, interesser. Baumann satt samtidig i styret til Obos-selskapet som solgte. Dette er avvist av toppsjef Siraj som en glipp og papirrot. Baumann var visst ute av styret. Styret i Obos har vedtatt at salget skal granskes.

Det ser ikke bra ut. Direktører og særlig konsernsjefer er helt avhengige av tillit. Hva styreleder i Obos Roar Engeland, en tidligere McKinsey-topp, tenker, vites ikke, men han fikk enda større grunn til å kjenne etter denne uka da NRK igjen hadde en heftig avsløring. Konsernsjef Siraj har i ei tid hvor det er turbulens rundt han og selskapet oppfordret sine ansatte til å melde seg som delegater til årets generalforsamling. «Ledelsen i Obos er klar over at medlemmene skal stemme over flere radikale forslag 22. juni. Et forslag handler om å legge ned Obos, mens et annet handler om å kaste styret som utpeker konsernsjefen», skriver NRK.

Mange lojale ansatte foran skjermene på Teams kan stabilisere skuta og sikre et forutsigbart resultat av generalforsamlingen. Et kupp? Et forsøk på å manipulere egne eiere? Igjen, det ser ikke bra ut. Det ser heller ikke særlig bra ut at Daniel Siraj har forsvunnet i stormen. Han stiller ikke opp og svarer for seg i NRK, men dytter en kommunikasjonsmann foran seg. Det er ikke nødvendigvis en klok strategi. For hvordan ser det ut?

Det er fortsatt god tid for Obos-styret til å vurdere om konsernsjefen har den helt nødvendige tilliten. Og kanskje redde seg selv før 22. juni.

Hold deg oppdatert. Få nyhetsbrev fra Dagsavisen!