Kommentar

Regjeringen står til stryk

Kunnskapsminister Guri Melby (V) har stukket hånden i et vepsebol.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det tok ikke lange tiden før hun ble angrepet fra mange hold. Ministeren hevder hun kom «helt feil ut», og Melby har derfor justert budskapet og lagt seg paddeflat. Men også regjeringen får kritikk for det som faktisk står i meldingen om videregående skole.

Bakgrunnen er at regjeringen vil ha færre obligatoriske fellesfag i den videregående skolen. Da må noen fag ut av kabalen, og dermed blir det bråk. I et svakt øyeblikk pekte Melby på historie, religion, samfunnsfag, naturfag og geografi som «mindre fag». Det lød nærmest som at det er snakk om mindreverdige fag.

Det hjertet er fullt av, renner munnen ofte over med.

I dag er det ti obligatoriske fellesfag på studieforberedende linjer, mens yrkeslinjene har seks. Regjeringen vil holde fast på norsk, matematikk og engelsk som fellesfag. I tillegg foreslår regjeringen et nytt obligatorisk «framtidsfag» der elevene skal lære om demokrati og likestilling. I dette faget skal elevene også lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. På denne bakgrunn vil kunnskapsministeren ha en diskusjon og utredning om hvilke andre fag som skal være fellesfag.

Melby tente en gnist ved å uttale seg «helt feil». Men det er grunn til å mistenke henne for likevel å ha ordlagt seg i tråd med de innerste tanker. Det hjertet er fullt av, renner munnen ofte over med. Høyres Turid Kristensen var tidlig ute og irettesatte Melby. Lederen i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, sier hun har fått mange reaksjoner fra lektorlagets medlemmer, både på det Melby sa og det som står i meldingen. Hun reagerer kraftig på forslaget om et nytt fag, som ifølge Helgesen er veldig uklart og «ikke er fag i det hele tatt».

Regjeringens formål med stortingsmeldingen er å justere kursen slik at flere fullfører videregående skole. Det er en prisverdig målsetting, for i dag er det altfor mange elever som faller fra underveis. Frafallet er størst på yrkeslinjene. Studieforberedende linjer må forberede elevene bedre på videre studier, mens yrkesfagene må innrettes mer mot dagens hverdag i arbeidslivet.

Derfor kan det være en god tanke å redusere litt på antall obligatoriske fellesfag og kanskje slå sammen noen fagdisipliner. Men her har Guri Melby kommet skjevt ut og ødelagt for det som kunne ha blitt en konstruktiv debatt. Arbeidet med fagfornyelsen for å modernisere fagene på videregående trinn synes å være et glemt kapittel.

Guri Melby har ikke klart å sette to streker under svaret og har derfor skjøvet problemet foran seg. Det er historieløst å fjerne historie og samfunnsfag fra den faste timeplanen. På dette punktet i meldingen står regjeringens innsats til strykkarakter.