Kommentar

Krisepakker til de unge nå!

Perspektiv: Vi vet at koronapandemien forsterker allerede eksisterende forskjeller i befolkningen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I ferske tall fra Ipsos kommer det frem at over 1 av 4 unge er misfornøyd med egen tilværelse. Undersøkelsen ble gjort i siste halvdel av januar 2021. I alderen 18–29 år er det hele 26 % som oppgir at de er misfornøyd med egen tilværelse, i forhold til 16 % av gjennomsnittet og bare 5 % hos de over 60 år.

Hjelpetelefoner melder om det samme: pågangen er enorm og gjennomsnittsalderen blant de som tar kontakt er lav. Langt fra alle som ønsker det, lykkes i å få hjelp fordi kapasiteten er sprengt.

Les også: «Nå vet vi mer om hvordan nedstengningen påvirker foreldre og barn, og det bekymrer oss»

Politiet melder om økning i familievold hvor fornærmede er barn. Haukeland sykehus har satt i gang kriseplan på grunn av større pågang enn noen gang av barn og unge som sliter psykisk.

Vi vet at koronapandemien forsterker allerede eksisterende forskjeller i befolkningen. Særlig hardt rammet blir de som allerede hadde det tøft fra før. Både i Norge og i en rekke andre europeiske land ser vi et tydelig mønster i at pandemien rammer innvandrere og områder med dårlige levekår hardest.

I fjor sommer publiserte OsloMet en omfattende rapport som tok for seg Oslo-ungdommens erfaringer med den første nedstengingen etter pandemien brøt ut. Den viste blant annet at ungdommene i ytre Oslo øst var flinkere til å følge smittevern enn ungdom i resten av byen.

Men den viste også at nærmere 1 av 3 ungdom med innvandrerbakgrunn bekymret seg for hvordan det ville gå med familiens økonomi, mot bare 13 % blant de med norskfødte foreldre. En bekymring som dessverre er helt reell: innvandrere er hardest rammet på jobbmarkedet under pandemien, arbeidsledigheten blant innvandrere er nå om lag 75 % høyere enn før koronakrisen. I slutten av 2020 var det 196.300 arbeidsledige i landet, hvorav 83.300 er innvandrere.

I et så presset arbeidsmarked blir utdanning enda viktigere. Frafallsprosenten på videregående var allerede høy, spesielt i yrkesfag. Særlig grunn er det til å være bekymret for gutter med innvandrerbakgrunn, som er overrepresenterte blant de som faller fra.

Les også: «Du er på feil side av byen. Ikke ta med deg smitten hit»

At norskundervisning etter fagfornyelsen utgår i første klasse på yrkesfag, og ikke kommer tilbake før i andre klasse, er krevende for minoritetsspråklige elever som ikke har sterke nok norskkunnskaper fra før. Opplæringssentre og lærere har meldt bekymring om at det svekker sjansen til å bestå svenneprøven. De yrkesfaglige studieretninger rammes i tillegg ekstra hardt under pandemien på grunn av mangel på læreplasser. 1 av 4 søkere ble stående uten læreplass i fjor.

Har vi som samfunn vært gode nok til å se på langtidskonsekvensene av det dagens unge må gå gjennom som følge av pandemien? Har vi satt inn nok tiltak for styrke de unge som har blitt hardest rammet?

Vi må passe på at ikke pandemien fører til permanent utenforskap for de som faller ut nå. Det kan få livsvarige konsekvenser, og medføre alvorlige omkostninger på både et personlig og samfunnsøkonomisk nivå. Pandemien har ført til at mange oppfølgingstilbud for unge som sliter med fotfeste i samfunnet har blitt redusert på grunn av karantene og smittevern, samtidig som trykket på Nav har eksplodert. Anne Hege Strang forsker på det som i fagterminologien kalles NEET - «Not in Education, Employment, or Training».

Hun påpeker at forskningen viser at uten hjelp og tett oppfølging vil problemene eskalere mye raskere for de unge enn for voksne. I verste fall ender det i livsvarig utenforskap, med uføretrygd og lignende ordninger. Unge uføre har vært økende de siste årene, og har mer enn doblet seg siden 2010.

Les også: Dette skjedde med elevene etter hjemmeundervisning i seks uker

Selv om ikke unge er de som direkte er mest truet av koronaviruset rent smitte- og sykdomsmessig, er utsatt ungdom de mest sårbare for alle de samfunnsmessige konsekvensene som følger med tiltakene rundt korona. Det må i større grad tas med i betraktning når vi som samfunn kjemper mot pandemien.

Jobber som har vært aktuelle for unge som faller fra skole og utdanningsløp er ofte jobber innen tjeneste- og servicebransjen, som er den sektoren som har blitt hardest rammet av pandemien og alle smitteverntiltakene. Her må vi være kreative og omstillingsdyktige.

Vi må ikke la unge som sliter bli usynlige i denne krisen. Selv om unge som gruppe ikke er i fare for å dø eller bli alvorlige syke av koronaviruset, står unge i fare for å falle ut av samfunnet hvis vi ikke passer på. Utsatte boområder i storbyene, som fra før hadde dårligere levekår, er de områdene hvor koronasmitten er høyest. Trangboddhet, arbeidsledighet og fattigdom. Disse områdene burde vært prioritert i vaksinekøen. Professor Erik Nord, tidligere forsker ved FHI, mener vaksinedosene vil kunne redde flere liv på Stovner og Søndre Nordstrand enn i små kommuner som ikke har på langt nær samme smittetrykk, ja som knapt har hatt smitte i det hele tatt. Byrådsleder Raymond Johansen har gitt tydelig signal om at smitteutsatte bydeler i Oslo må komme først i køen, men da må Oslo faktisk få flere vaksiner.

Barn og unge har betalt en uforholdsmessig høy pris for smitteverntiltakene under pandemien, og det er på høy tid at vi vurderer om prioriteringene som blir gjort er forsvarlige for den oppvoksende generasjon i det lange løp. For å bøte på skaden som allerede har skjedd, må vi ha krisepakker til ungdommen og vi må ha det nå.