Influensere uten innflytelse

«Beach days are my faaave». Det er blogger og influenser Isabel Raad sine ord. Hun har skrevet dem under et bilde av seg selv, sammen med en sommerfugl-emoji. Mens de fleste av oss er halvveis grodd fast i joggebuksa, har Raad dunka ut hjemmekontorlooken med en leopardbikini og et hvitt skjørt. Bak henne kan du skimte blått hav og en dæsj med menneskerettighetsbrudd – hun poserer på en strand i Dubai.

En reise som nok ikke går under Nakstads definisjon av «strengt nødvendig».

Les også: Forklarer lettkledd-bilde: – Et gøyalt poeng for dem som skjønner det

 Isabel Raad sin Instagramprofil, med bilder fra ferien. Skjermdump: Instagram

Som journalist Ingeborg Senneset skriver på sin Instagram: Å overse reiserådene er en 360 «fuck you» til alle som forsøker å holde hodet over vann akkurat nå.

En ting er debatten dette skaper, og sinnet som velter opp i nordmenn flest, når noen velger å overse en verden i krise. En annen er hvor vanskelig det blir å selge en fasade, når bløffen deres er avslørt for lengst.

Bloggere, påvirkere og TV-kjendiser lever og nærer av vårt ønske om å være som dem.

Les også: – Det er klart det blir klikk om man drar frem en influenser med en skrekkhistorie

Enten det er at vi kjøper samme fuktighetskrem som Sophie Elise, eller bruker timevis på Instagrammen til Pia Tjelta, for så, i en nesten zombie-lignende tilstand, å kjøpe en av de rådyre kjolene hennes – for kanskje, bare kanskje, får vi det litt bedre da. De er avhengige av å selge oss en drøm, skape et behov i oss for å bruke penger. For å sitere dokumentarserien «The Social Dilemma» – hvis du ikke betaler for produktet, er du produktet. Noen tjener penger på deg. Og koronaen har gjort noe med brukergruppa, for å si det mildt.

Vi liker å følge med på andre sine spennende liv. Men ingen har det spennende nå, sånn egentlig. 

Verken bloggeren, eller du og jeg. Vi sitter i en eller annen leilighet eller i et eller annet hus, og det mest ekstraordinære vi finner på er å kanskje gå en liten tur i løpet av dagen. Pia Tjelta-kjolen henger i skapet og støver ned, og selv om vi helt sikkert er på telefonen vår mer enn noensinne, virker glansbildene vi får servert mindre og mindre skinnende.

Plutselig går det ikke å «fake» lenger. Vi har et kollektivt problem, et vi ikke kan skjule bak et filter. Perspektivet ødlegger de fine klærne, det strålende smilet, den dyre veska.

Folk har mista jobb, familie, venner, helsa si. Da orker vi ikke høre om dagens innkjøp på bloggen.

Les også: Sophie Elise får man nesten ikke lov til å like eller rose for noe som helst

En studie viser at influenseres «influence» allerede hadde begynt å bli blassere i 2019. Brukere trykket mindre på «like»-knappen enn før. Sponsede poster hadde falt til 2,4 prosent fra 4 prosent, mens ikke-sponset innhold hadde falt til 1,9 prosent fra 4,5 prosent. Det kan det være mange grunner til, men kan man oppsummere det til en ting? Begynner vi ikke bare bli veldig lei? Lei av dette spillet, hvor alle later litt som hele tiden?

Sosiale medier-ekspert Astrid Valen-Utvik sier til MinMote at hun tror influenser-bransjen har en lys fremtid, fordi vi «stoler mer på mennesker enn på merkevarer», men at de må jobbe med å være «mer troverdige». Men det er jo ikke troverdig å fortsette å insistere på å dele fra et drømmeliv – når resten av verden blør?

Vi kommer til å få en motreaksjon på oss selv snart. Et behov for endring – et brudd med fasaden. «Ord blir fattige», pleier vi å si når tragedier inntreffer. Nå er Instagram-poster blitt fattige og. For bløffen er avslørt, og en pen feed kan ikke redde oss lenger.