Kommentar

Verden må lære å håndtere en voksende og alvorlig klimakrise

2020 viste at vi kan når vi vil. Nå trenger vi en vaksine mot klimakrisen.

1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På tampen av det ellers så bekmørke 2020 kom det endelig en skikkelig gladnyhet: Vi fikk en vaksine mot korona. Den raske utviklingen av vaksiner har vist oss at verdenssamfunnet kan løse en global krise når det gjelder. At folk flest er villige til å bidra, om politikerne tør lede. Slik dugnadsånd og lederskap trenger vi som aldri før.

For samtidig med den akutte pandemien, må verden også håndtere en voksende og alvorlig klimakrise.

Fjoråret har gitt oss en forsmak på det vi har i vente om vi politikere ikke makter å handle like raskt og besluttsomt mot klimakrisa som mot pandemien. Katastrofeåret 2020 ble innledet av rekordbranner i Australia, med store konsekvenser for klimaet, truede dyrearter og flere dødsfall og store materielle ødeleggelser.

Store skogbranner rammet også USAs vestkyst, og røyken nådde helt til Norge. I Atlanteren var det også rekordår for orkaner. Summen av skogbranner, orkaner og flom ble USAs dyreste naturkatastrofer noensinne.

Her hjemme ble 2020 det varmest året noensinne. 2020 er også sannsynligvis det nest varmeste året som noensinne er målt i verden. Verdens ledende forskningsmiljøer har for lengst slått fast sammenhengen mellom ekstremvær – som er enkelthendelser – og økende temperaturer og et skiftende klima. Orkaner, flommer, hetebølger, og skogbranner vil bli hyppigere og verre når gjennomsnittstemperaturen stiger. Samtidig stiger også havnivået.

Dette er virkeligheten som forskerne har advart om i årtier. Nå er den her for alvor.

Les også: Portforbud Skremmer

Og ekstremværet vi ser i Norge – flom, skred og ras – er ingenting sammenlignet med hvor hardt klimakrisen rammer verdens svakeste, og hvor hardt den vil ramme dagens unge i framtida.

Den gode nyheten er at vi allerede har vaksinen mot klimakrisa: Vi og resten av verden må slutte med olje og andre fossile energikilder, og begynne å investere i fornybar energi.

Klimakrisen, og de ekstreme hendelsene som skjer rundt på jorden nå, er blant annet et resultat av at vi bruker olje, kull og gass som energi. Norge har et særlig ansvar for katastrofene som rammer verden, ettersom vi er verdens sjuende største eksportør av fossil energi.

Ifølge Miljødirektoratet står norsk olje- og gassutvinning alene for 28 prosent av Norges klimagassutslipp – og da ignorerer vi de langt større utslippene som kommer når olja og gassen brennes i biler, komfyrer eller kraftverk i utlandet.

Les også: Tvilsom slutt på Trumps Twitter-regime

Å fortsette å bore etter ny olje på felt som skal være i produksjon til 2070 vil gjøre vondt verre, og sette natur og folk i fare. Milliarder av nye tonn CO2 ut i atmosfæren vil gjøre ufattelig mye større skade enn noen av utfordringene som vil følge med å avvikle olja. I koronadebatten har mange bekymret seg for at «kuren er verre enn sykdommen». Slik er det heldigvis ikke, verken når det kommer til korona eller klimakrisa.

Vi kan fortsatt unngå klimakatastrofe. Innen 2050 må de globale utslippene være null. Men da må vi sette i gang en styrt nedtrapping av oljeindustrien nå.

Det er likevel flere grunner til optimisme i 2021. For det første, blir fossile brensler i stadig større grad utkonkurrert av fornybar energi verden over. Kostnadene ved vind og sol har stupt, og stadig flere utviklingsland satser på grønn energi. Stadig flere store finansinstitusjoner og banker sier også nei til å investere i kull og annen skitten energi.

For det andre har Parisavtalen overlevd Trump. EU, Storbritannia, Kina og flere andre har økt klimaambisjonene. USAs nye president Joe Biden har lovet at han vil ta USA inn i Parisavtalen og annet globalt samarbeid, og at han vil ha klima som hovedprioritering. Hans mål for USA er netto null utslipp i 2050. Joe Biden vil også ha Norge med på laget i å stoppe oljeboring i Arktis.

Les også: Barn uten bekymring?

Det gjenstår å se om Biden vil klare å føre en effektiv klimapolitikk, men signalene gir håp. Også Danmark viste vei i vellinga når de på tampen av fjoråret vedtok å avslutte jakten på olje i Nordsjøen innen 2050. Oljeutvinning, spesielt i sårbare områder, fremstår som et stadig større risikoprosjekt.

Sist, men ikke minst, blir klimaomstillingen en stadig sterkere drivkraft for samfunns- og næringsutviklingen. EU har hevet sine klimaambisjoner, lagt fram sin «Grønne giv» og en ny klimalov, og stadfestet at en tredjedel av EUs investeringsbudsjett skal gå til klimatiltak.

For at en grønn gjenoppbygging skal lykkes, må alle være med på laget. Nordmenn flest står klare.

Til tross for at koronapandemien har påført oss de mest inngripende restriksjonene i fredstid, er nær halvparten likevel villige til å gjøre det samme for å redde klimaet. Den endringsviljen må vi politikere levere på.

Byer som Amsterdam, London, Vancouver, Los Angeles og Bogotá bruker nå muligheten til å framskynde klimaomstillingen, bygge opp økonomisk aktivitet og skape en bedre by for framtida. De gjør bilveier til sykkelveier, investerer i oppgradering av bygg, fornybar energi, og grøntområder.

En utredning fra bynettverket C40 viser at dersom man investerer i klimavennlig gjenoppbygging i byene kan det globalt gi 50 millioner arbeidsplasser, forhindre 270.000 for tidlige dødsfall fra luftforurensning, spare 1,4 milliarder dollar i helseutgifter, og mer enn halvere klimautslipp innen 2030.

Dessverre har vi sett lite til den grønne oppbygningen i Norge.

I fjor høst vedtok stortingsflertallet tidenes største norske oljeskattelettepakke, og kastet penger etter lavprisflyturisme med skyhøye utslipp. I vinter lyste regjeringen atter en gang ut nye oljefelt. Og nylig la regjeringen fram en klimaplan som torpederer norske storbyers klimamål.

Les også: Reportasje: En liten dose vaksinefrykt (+)

Alt dette er eksempler på at regjeringen er i stadig mer utakt med befolkningen. Den overser de unges rett på en klimakur som fungerer. Nå trenger vi en klimaoffensiv etter korona også her hjemme. Vi må få ned utslippene gjennom varige endringer, ikke kortvarige økonomiske kriser.

Norge må løse den akutte krisen på en måte som ruster oss for framtida.

Klimakrisen har alltid vært mulig å løse. Vi har det vi trenger av kunnskap, teknologi og løsninger – men vi har manglet politisk vilje. Koronapandemien har også vist oss at den finnes om vi vil. Det gjør meg både optimistisk og kampklar for valgåret 2021!

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra: Kommentar