Kommentar

Tvilsom slutt på Trumps Twitter-regime

Når en ustabil mann har direktelinje til 88 millioner mennesker, er det tryggest at den kuttes. Men det er også skremmende.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«To all of those who have asked, I will not be going to the Inauguration on January 20th».

Donald Trumps aller siste Twitter-melding. Med 511.000 hjerter.

En uke er gått siden stormingen av Kongressen i Washington D.C. En uke gjenstår før Joe Biden tar over styringa av verdens ledende supermakt fra Donald Trump. Verden kan da puste lettet ut, som etter at en bombe er blitt desarmert.

Les også: «En mulighet gjenstår: Trump går selv av. Det er kanskje det verste alternativet»

Sju dager kan romme mye. Den uka som ligger bak oss, har vært preget av diskusjoner om hvordan man kvitter seg med en president. Om visepresident Mike Pence avsetter Trump eller om det åpnes nok en riksrettssak. Hans støttespillere har brukt uka svært godt på å fossro vekk fra en president som vil stå igjen i historien som tidenes svakeste. Den farligste og mest inkompetente lederen USA har hatt.

Rådgivere, statsråder og politiske støttespillere i Kongressen har vist ham ryggen.

Ja, selv Trump-tro medier som Fox News, New York Post og Wall Street Journal har snudd kappa etter vinden. Også eierne av Twitter, hans foretrukne kommunikasjonsplattform som bare rommer korte politiske støt, sa stopp. Trumps Twitter-konto ble stengt for godt. Etter fire år var det nok også for dem, selv om noen av hans siste meldinger verken oppfordret til vold eller opprør. Hans siste melding var at han ikke ville være til stede da Joe Biden skulle innsettes. Famous last words. Det er nesten poetisk at hans siste tweet var at han ikke ville bidra til en normal demokratisk overføring av makt. Men handlet dette ikke mer om Twitters omdømme enn om Trump, som på fire år rakk å mer enn tredoble Twitters aksjekurs? Mange har tjent godt på Trump.

Les også: – Flere republikanere nektet ikke bare å bruke munnbind, men hånet kolleger som tilbød dem et

Uka som ligger foran oss er usikker. I den amerikanske hovedstaden er det erklært unntakstilstand.

Sjefen for innenrikssikkerheten har gått av. Området rundt Kongressen er sperret av. Publikum oppfordres til ikke å komme til sentrum når Biden skal sverges inn på en dag som ellers er en festdag for demokratiet. Bidens første dag som president skjer i Trumps lange, mørke skygge.

Det er grunn til å frykte at hele hans presidentskap vil måtte utføres i skyggen av forgjengeren. Mandagens rapporter om at amerikanske myndigheter har grunn til å frykte at det nå planlegges væpna aksjoner i alle de 50 statenes hovedsteder onsdagen Biden sverges inn, er svært urovekkende. Det er verdt å merke seg at det aldri er solgt så mye våpen i USA som i 2020.

I lys av faren for nye fysiske angrep på amerikanske demokratiske institusjoner, er det lett å anerkjenne at Twitter gjør rett i å være føre var og stoppe hans mulighet for å kommunisere direkte til sine millioner av følgere. 88 millioner har fulgt den amerikanske presidenten på Twitter.

På langt nær alle disse er støttespillere, men når man vet at Fox News sine TV-sendinger kanskje når fire millioner seere og New York Times leses av et par millioner, så skjønner man hvilket kraftfullt verktøy Twitter er. Hvis Trump hadde ønsket mer uro eller vold, hadde Twitter nærmest vært en knapp å trykke på.

Vi skal være glade for at den muligheten ikke lenger er der.

Les også: De fortalte sine koronahistorier for et halvt år siden. Slik går det nå (+)

Men hva med det private selskapet Twitters makt til å bestemme hva som kan sies og ikke i offentlighet? Kneblinga av Trump er på langt nær uproblematisk. Eksempelet Trump er nesten karikert. Hva gjør man når verdens mektigste mann, som på egen hånd kan starte atomkrig, truer med statskupp? Han må stoppes.

Men når Twitter kan sette seg over verdens mektigste mann, hva annet kan de bestemme?

Dette er paradokset. Det store vi ønsker at sosiale medier som Twitter og Facebook tar ansvar for innholdet, men vi frykter samtidig at de blir ytringsfrihetens dørvoktere. Facebook-sjef Mark Zuckerberg ser på sitt selskap som «byens torg» og mener det ikke er deres rolle å bestemme hva som sies rundt det. Men selskapet er pålagt å fjerne eller ved hjelp av algoritmer styre bort mer og mer innhold.

Selskapet beveger seg og presses mot å gjøre valg som hos etablerte medier gjøres av redaktører.

Twitters inngripen i Trumps ytringer utfordrer ideen om det åpne torget, og setter på spissen prinsippet om at sosiale medieplattformer er nøytrale og ingen sannhetsvoktere. Twitter har før latt langt verre meldinger fra Trump passere. Men nå handlet de. Det er lov å stille spørsmål ved prinsippene.

Tar disse selskapene denne globale redaktørrollen, gir det skremmende utsikter. Fire av ti mennesker i verden med unntak av Kina som har stengt for Facebook, bruker Zuckerbergs tjeneste. 2,7 milliarder av oss, og vi blir stadig flere. I tillegg bruker tre milliarder Facebook-eide Instagram eller WhatsApp. Hva om Facebook skulle mene at sosialisme er farlig? Eller hva med Google? 90 prosent av alle søk i verden gjøres via deres verktøy.

De besitter uendelig med data om oss alle og kan styre hva vi finner når vi taster inn søkeordene.

Les også: Pelosi med krast svar til partifellen som ville kaste henne

Maktkonsentrasjonen er voldsom og har et enormt destruktivt potensial. Derfor er Twitters handling i kampen for det gode, også et skremmende uttrykk for privat, ikke-valgt makt. Og her er vi i kjernen av vår tids mest grunnleggende politiske utfordring.

En uke av Trumps regime gjenstår hvis ikke Kongressen kaster seg rundt og rekker å sparke ham ut før. Rett eller ikke rett, at presidenten er blitt kneblet, vil bidra solid til den moderne «dolkestøtlegenden». For hans følgere, enten de var blant de 88 millionene på Twitter eller de 74 millionene som ga sin stemme til ham i november, er historien nå denne: Først stjal de valget og så tok de ytringsfriheten fra han. Martyrstatusen er sikret. Grunnlaget for forsoning er ikke blitt bedre med å stenge han ute.

Mer fra: Kommentar