Kommentar

Vaksinemotstand er nesten like farlig som pandemien

Erna Solberg omtaler koronavaksinen som årets fineste julegave. Likevel er det mange som ikke vil ha den.

Oslo 20201228. 
Sprøyter med Covid-19 vaksine fra Pfizer / Biontech klargjøres til vaksinasjon på et sykehjem i Oslo.
Foto: Tone Spieler / NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Verdens helseorganisasjon traff godt med sine dystre spådommer da de satte sammen lista over de ti største truslene mot den globale folkehelsa i 2019. For ett år siden hørtes «disease x – en ukjent patogen som kan forårsake en global pandemi» ut som en dårlig science fiction-film. Vaksinemotstand var derimot noe enkelte ropte høyt om, som mange ristet på hodet av, men som fikk svært få til å få frysninger nedover ryggen.

Nå kan kombinasjonen bli en giftig cocktail som både tar livet av mennesker, hverdagsliv og økonomien.

Vi vet at vaksinasjon forhindrer to til tre millioner dødsfall hvert år. Vaksinasjon er en av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge sykdom, ifølge WHO.

I mars gikk startskuddet for kappløpet om å utvikle en effektiv vaksine mot koronaviruset. Og i ti lange måneder har vi ventet på et medisinsk gjennombrudd som kan gi oss hverdagen tilbake.

Vi ventet helt til søndag. Da fikk Svein Andersen (67) den første dosen av koronavaksinen i Norge.

«Dette er årets fineste julegave. Det er mange som har jobbet lenge og hardt for at denne dagen skulle komme. Nå er den endelig her. Dette betyr ikke at vi får hverdagen vår tilbake ved et trylleslag, men at vi begynner på den store jobben som vil føre til at stadig flere er beskyttet mot alvorlig sykdom som en følge av koronaviruset», sa statsminister Erna Solberg.

Les også: 121 koronasmittede registrert i Oslo siste døgn

Men skepsisen henger som en mørk sky over det historiske stikket. Ferske undersøkelser viser at 16 prosent av befolkningen er usikre på om de vil ta vaksinen. 11 prosent regner det som lite sannsynlig at de vil la seg vaksinere.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Hva om vaksinen gir bivirkninger? Hva om man blir dårlig av vaksinen? Hva om den ikke fungerer likevel? Gikk det ikke litt vel fort å utvikle vaksinen?

Vaksinemotstand har nesten alltid eksistert, men de siste årene har motstanden økt. Stadig flere kjøper ikke ideen om at det er lurt å smitte friske folk med svekkede eller kunstig fremstilte mindre farlige varianter av virus for å skape immunitet. Til tross for at all forskning viser at prinsippet fungerer.

Da koppevaksinen kom på 1800-tallet, protesterte prester. De mente vaksinasjon gikk mot deres religiøse overbevisning. På slutten av 90-tallet fikk en studie som antydet at MMR-vaksinen kunne forårsake autisme stor oppmerksomhet. Senere viste det seg at studieresultatene var forfalsket. Funnene har også blitt motbevist i solide vitenskapelige studier.

Men den forfalskede studien ga grobunn for en vaksinemotstand som har vært vanskelig å bli kvitt. I dag er motstandernes største argument at vaksiner ikke er verdt risikoen.

Les også: «Brexit viser hvor galt det kan gå når alternativet ikke er klart»

Enhver virkning vil kunne ha en bivirkning. Dette er et faktum det ikke går an å argumentere mot. Noen ganger kan bivirkningene være alvorlige.  I 2017 konkluderte Folkehelseinstituttet med at vaksinen mot svineinfluensaen ga høyere risiko for sovesyke blant barn og unge. Det helte bensin på bålet hos vaksinemotstanderne.

Vaksinemotstand handler i bunn og grunn om manglende tillit til myndighetene og vitenskapen.

Det er imidlertid ingen holdepunkter for å frykte de nye koronavaksinene. Store vitenskapelige studier har konkludert med at de er trygge. Pfizer-vaksinen er den første som har kommet til Norge. Den er banebrytende på mer enn en måte.

Veldig enkelt forklart inneholder vaksinen oppskriften på de typiske piggene på koronaviruset. Når man får vaksinen, vil kroppen lage ufarlige kopier av piggene som immunforsvaret kan bruke til å lære seg å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus. Den inneholder med andre ord ikke levende koronavirus, noe som har virket avskrekkende for mange.

Selv om dette er en helt ny måte å lage vaksiner på, er ikke teknologien ukjent. Den har blitt brukt i kreftbehandling en årrekke. Det vil likevel ta noen år før vi vil ha oversikt over alle mulige bivirkninger.

Det er selvsagt lov å tenke seg om før man tar vaksinen. Det er lov å føle en viss skepsis mot det ukjente. Men man må også vurdere det store bildet.

Vi vet at vi ikke får hverdagen vår tilbake før vi oppnår en viss immunitet i befolkningen. Det får vi ikke uten enten at flere hundre tusen mennesker blir syke og tusenvis dør, eller at tilstrekkelig av oss takker ja til beskyttelse som følger med en liten risiko. Så får vi bare håpe at det fungerer.

Les også: «Det er lov å kjenne at det vrenger seg inni deg. At du har mest lyst til å skrike høyt»

Det handler om tillit. Om å veie risiko mot gevinst. Nå er ikke tidspunktet for å feige ut. Alle som er så heldige at de får tilbud om vaksinen, bør «ta en for laget».

Og så må vi faktisk bare stole på at helsevesenet har vurdert at det er trygt.

Alt annet er nesten like farlig som selve pandemien.

Kathleen Buer

Kathleen Buer

Redaktør, digital desk / Digitalsjef i Dagsavisen