Trygg bare på banen

Men så er det også slik at ballkunstneren ga oss som elsker sporten så mye å beundre og bekymre oss for at det er overførbart til de fleste fotballfølelser og tanker.

De siste ukene har fotballen fått fram følelsene i oss.

Les også: «Vi som fekk oppleve han då han var på sitt beste har motteke ei sjeldan gåve»

Sinne og frustrasjon da den europeiske landslagsfotballen krasjet rett inn i norske smittevernregler. Stolthet over «nødlandslaget» som måtte steppe inn da de vanlige landslagsspillerne havnet i koronakarantene.

Så var det kollektiv glede da Bodø/Glimt vant sitt første seriemesterskap på spektakulært vis. Historien om de nordnorske underdogs, fellesskapet som var sterkere enn de individuelle ferdighetene og ressursene til konkurrentene, har sjarmert langt utover Norges grenser.

Til slutt kom den nærmest kollektive verdenssorgen da vi onsdag kunne lese at den i mine øyne største fotballkunstneren av alle, Diego Armando Maradona, er død.

Et liv preget av høydepunkter på banen og tidvis bunnløs fortvilelse og rus utenfor, tok brått slutt.

Les også: Pelé om Maradona: – Jeg har mistet en god venn og verden har mistet en legende

Som ungdomstrener har det ofte slått meg hvor viktig det er å ta vare på den aller første fotballfølelsen man får, nemlig gleden. I disse deprimerende koronatider oppleves det enda viktigere enn vanlig at vi skal kunne gi ungdommene våre et pusterom fra alvoret når vi møtes på trening.

For å finne inspirasjon gikk jeg for en stund siden løs på både en masteroppgave og ei bok om det unike treningsmiljøet som skapte Erling Braut Haaland, den norske vidunderspissen som sist uke ble tidenes yngste som har scoret 15 mål i verdens beste klubbturnering, Champions League.

Det var ikke talentutviklingen jeg ville lære om, men miljøet.

I ti år klarte Bryne FK å holde 40 barn, 39 gutter og ei jente, samlet som venner, treningsgruppe og lag, uavhengig av nivå eller ferdigheter. Uten frafall.

«Målet er at ingen skal falle utenfor. Jeg blir sjølsagt glad når Erling og andre lykkes, men det viktigste er å holde flest mulig i organisert aktivitet så lenge som mulig». (…) «Det viktigste er ikke å skape gode spillere. Heller ikke et godt lag. Vi ønsker å skape et trygt og godt miljø for å utvikle trygge og gode ungdommer», heter det i boka «Fotballprosjektet» som Haaland-trener Alf Ingve Berntsen har skrevet sammen med Ørjan Zazzera Johansen.

Les også: Hvordan en spiller ble til Gud: Se historien om Diego Maradona

En våt treningskveld i et koronastengt Oslo, et par dager før hjertet til Maradona sluttet å slå, sto jeg som ungdomstrener og funderte på Berntsens kloke ord. Jeg tenkte at det er viktigere å skape trygge og gode mennesker enn fotballspillere i verdensklasse. Så døde mesteren. Og han tror jeg dessverre bare var trygg på banen. God fredag!