Debatt

Jenter rykker bakover i køen

Koronakrisen gjør at vi risikerer å viske ut flere tiår med fremskritt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er fire måneder siden Norge stengte ned. Heldigvis møter mange nordmenn, inkludert meg selv, sommeren med forsiktig optimisme og en lettelse over at det verste forhåpentligvis er over. Denne uka var den første uten et koronarelatert dødsfall her til lands, og tallet på innlagte har sunket.

Men ser vi litt utenfor vår egen landegrense, er situasjonen helt annerledes.

Les også: Trump må utlevere selvangivelsen. Raser på Twitter: – Trakassering

Smittetoppen er først forventet å nås mot slutten av 2020 på det afrikanske kontinentet og i Latin-Amerika. I Brasil meldes det om over 1.7 millioner smittede, og selv president Jair Bolsonaro, som underspiller effektene av pandemien, er bekreftet smittet. I flere stater i USA går smittetallene stadig oppover.

Det er tydelig at beredskapsnivået ikke kan senkes enda, samtidig har Trump formelt trukket landet ut av Verdens helseorganisasjon.

Dette er farlig for den globale dugnaden mot korona, og ikke minst for ringvirkningene utover selve smitten.

Korona kommer på toppen av klimakrisen, fattigdom og politisk ustabilitet i en rekke land. Utfordringene står i kø, og arbeid for likestilling og beskyttelse av jenter nedprioriteres. For jenter er situasjonen nå så alvorlig at vi risikerer å nullstille resultatene av en mangeårig kamp for likestilling og jenters rettigheter.

I stedet for å gjøre fremskritt, rykker jenter nå bakover i køen.

Hele 13 millioner flere barneekteskap kan finne sted som følge av koronakrisen, grunnet en økning i arbeidsledighet og fattigdom. Barneekteskap er et grovt brudd på jenters rettigheter, samtidig som det øker forekomsten av vold, overgrep og tenåringsgraviditet. Barneekteskap er en enorm helserisiko for jentene, både på kort og lang sikt.

Til tross for disse dramatiske tallene, har det gått storpolitikk i hjelp til de som rammes direkte og indirekte av korona. FNs generalsekretær, António Guterres, har flere ganger sagt at han er bekymret for manglende beskyttelse mot seksuelle overgrep av jenter og tilgangen til trygge helsetjenester.

Særlig nå under korona.

Derfor er det direkte jentefiendtlig når Trump-administrasjonen vil hindre FN i å sikre at jenter får tilgang til seksuell og reproduktive helsetjenester som del av FNs nødhjelpsinnsats.

Dessverre får USA støtte fra mange andre land.

Les også: «Mange ler av at Kanye West vil bli president. Bør vi egentlig bekymre oss?»

Det er anslått at 3.9 millioner jenter mellom 15 og 19 år gjennomfører farlige aborter hvert år. Dette, samt komplikasjoner rundt fødsler, er den vanligste dødsårsaken for jenter i denne aldersgruppen.

Det er ekstra bekymringsfullt at motstanden mot å gi jenter livsnødvendig helsehjelp kommer i en tid hvor FN rapporterer om en voldsom økning i vold og overgrep overfor jenter under humanitære kriser.

Korona har stengt skoler over hele verden, og mange jenter har både mistet utdannelse og et trygt sted å gå til.

Isolasjon og mye tid hjemme gir grobunn for skadelige skikker, vold og overgrep. Jentene Plan har snakket med sier selv at de er redde. Redde for å miste skolegangen, redde for å bli utsatt for vold, redde for å bli giftet bort, redde for å bli utsatt for kjønnslemlestelse.

Det er anslått at 743 millioner jenter måtte bli hjemme fra skolen i mars 2020, da spredningen av korona og smittevernstiltakene var på topp. Mange jenter vil aldri komme tilbake til skolebenken.

Dette er særlig tilfellet i Vest- og Sentral-Afrika. Jenter blir nødt til å bidra med ulønnet arbeid hjemme, og dersom valget står mellom å sende sønnen eller datteren tilbake på skolen så blir gutter prioritert.

Jenter som er gravide utsettes dessuten for diskriminering og stigma dersom de ønsker å komme tilbake på skolen. Flere land har til og med lover som ikke tillater at jentene får gå på skole når de har blitt gravide.

Det tar lang tid å vende tilbake til en slags normalitet etter at kriser er over, og kriser rammer sårbare grupper spesielt hardt. Derfor må det internasjonale samfunnet og hjelpeorganisasjoner også være til stede etter krisen og jobbe langsiktig.

Jeg og andre stenger kanskje hjemmekontoret for sommeren, men arbeidet for at jenter ikke skal rykke bakover i køen tar ikke sommerferie.

Verdenssamfunnet må handle nå. Klokken tikker, og for hver dag vi venter rykker jentene ett hakk lenger bak i køen. Slik kan vi ikke ha det.

Politikere må vedta lover som forbyr barneekteskap og andre overgrep mot jenter. Jenter må få kunnskap om egen kropp og tilgang til prevensjon så de unngår å bli mødre mens de selv er barn. Jenter må tilbake på skolebenken, og likestilling må prioriteres. Kvinnefiendtlige statsledere skal ikke sette agendaen. Vi har ikke råd til å rykke tilbake til start.

Mer fra: Debatt