Ikke fakta, men trusler og bløff

Bent Høie tror at sammenslåing til store avdelinger ved ett stort sykehus vil «lønne seg» for å spare antall personell. Men dette er ikke effektivt og sparer ikke penger.

Bent Høie forteller i Dagsavisen 16. august at han legger frem fakta om Ullevål sykehus og utbygging av Gaustad-komplekset, og irettesetter de som ikke baserer seg på fakta i debatter. Selv holder Bent Høie seg langt unna fakta når han forteller om bare gamle, kondemnable bygg ved Ullevål sykehus.

Ved Ullevål står flere sykehusbygg som ikke er eldre enn 20 år og en rekke andre, solide sykehusbygg som er praktiske og i god stand, og lett og rimelig å rehabilitere. Disse utgjør gode sykehusverdier for mellom 11 og 20 milliarder som Bent Høie vil skrote ved å skrive uvederheftige innlegg i media. Har vi råd til en helseminister som unngår fakta og som vil skrote mange verdifulle og brukbare sykehusbygg, bare for å få viljen sin?

Les også: – Hvis Oslo sier nei til Gaustad, ryker også nytt sykehus på Aker

En stor påkjenning for pasientene

Bent Høie legger heller ikke frem fakta om hva som er mest lønnsom sykehusorganisering både for økonomi, pasientbehandling, sikkerhet, beredskap og effektivt arbeid for helsepersonell.

Høie og hans tidligere minister-forgjengere har ikke forstått (eller underslått) – den enorme langtidseffekten sammenslåing av de fire aktive, selvstendige Oslo-sykehus (OUS) i 2009 har for pasientbehandlingen i Oslo og helseregionen for øvrig. Til sammen 2099 somatiske senger før fusjonen – ble krympet til ett storsykehus med 1600 somatiske senger i 2018. Det førte til en enorm reduksjon av sengetilbudet og pasientbehandling, og en stor påkjenning for pasienter i Oslo, helseregionen og landet for øvrig.

Uten fakta i bunnen planlegger Høie et meget stort Gaustad sykehus på mer enn 1000 senger (OUS totalt 2300 senger i 2035) – noe det ikke finnes god dokumentasjon for når det gjelder kvalitet på behandling, pasientsikkerhet, beredskap, effektivitet eller økonomisk «lønnsomhet».

Sykehus med mer enn 600–800 somatiske senger er oftest mindre effektive enn sykehus med færre senger. Dette er vel dokumentert fra land med store befolkninger som USA, Russland, Kina og i Europa. De fleste sykehusene i USA har færre enn 200 senger, mindre enn 10 prosent har 501–1000 senger, og bare et fåtall sykehus har mer enn 1000 senger (ca. 300 million innbyggere i USA).

Les også: Slik vil de presse Stortinget til omkamp om Ullevål

Tror det vil lønne seg

Mayoklinikken, Rochester, Minnesota, ett av verdens beste sykehus; best blant 5000 sykehus i 2018–2019-rankingen i USA, har knapt 800 somatiske senger i 2019. Data som benyttes til en slik rangering er for eksempel dødsrate, sykehusinfeksjoner, pasientsikkerhet og pasientpleiedata. I tillegg en omdømmefaktor etablert ved å intervjue 200 legespesialister i landsdelen per spesialitet om hvilke sykehus de mener har topp spesialistkompetanse og service. Innen hver spesialitet fordeles poeng mellom overlevelse (32,5 prosent), pasientsikkerhet (5 prosent), omdømme (32,5 prosent) og andre pleierelaterte indikatorer (30 prosent).

Bent Høie tror at sammenslåing til store avdelinger ved ett stort sykehus vil «lønne seg» for å spare antall personell. Men dette er ikke effektivt og sparer ikke penger – som vist etter fusjonen til storavdelinger ved OUS. For store avdelinger resulterer i et for stort lederspenn, manglende oversikt og ansvarsfraskrivelse.

Avdelinger større enn 25–30 somatiske senger er mindre effektive, gir mindre fleksibilitet og derfor skjer det oppdeling i enda mindre seksjoner for å ha full oversikt, ansvar og god drift. Det samme gjelder for vaktbelastningen. Dersom avdelingen var dobbelt så stor ville dette doble vaktbelastningen. Forholdet pasient–personell er det som teller hele tiden for pasientsikkerheten. Det er erfaringer fra hele verden at «gullstandarden» ligger på maksimum 20–30 somatiske senger per avdeling.

Les også: Stadig sterkere press mot Bent Høie i sykehussaken

Sterkt redusert Aker

Det er falsk informasjon når Bent Høie skriver at dagens organisering av Oslo-sykehusene tapper resten av landet for viktig helsepersonell. Tvert imot tapper Bent Høie Oslo-sykehusene for pasientenes behandlingsressurser med en kraftig reduksjon av sengetall og «frigjøring» av i alt 2250 årsverk inntil år 2036 (Økonomisk langtidsplan, HSØ). Høie skal bygge Gaustad sykehus med personalets lønnsmidler! Det er neppe omtanke for resten av landet som plager Bent Høie, men egenfinansiering av en pompøs sykehusutbygging via redusert drift!

Lønnsmidler som tappes utgjør i somatisk medisin: 1008 årsverk ved Gaustad og 908 ved Aker sykehus, og i psykiatri: 237 årsverk (ØLP, HSØ). Tre av fire sparte årsverk er pasientnære stillinger. Personell som blir igjen skal springe enda fortere – og liggetiden skal krympes ytterligere – en helsefarlig innsparing! Bent Høies falske fakta om innsparing av personell gir dessuten uriktige signaler om en «enorm innsparing» siden beregningene er gjort fra et redusert Ullevål og et sterkt redusert Aker som nullpunkt.

Bent Høie har ingen forklaring eller fakta på hvorfor ikke Aker sykehus kan bygges ut som et selvstendig sykehus nå. Oslo har kritisk mangel av sykehussenger - og verre blir det med 10 000 nye innbyggere hvert år. Det raskeste, beste og billigste alternativ er igangsetting av nytt Aker nå, nytt klinikkbygg på Ullevål (7-9 milliarder) og fornye Rikshospitalet og Radiumhospitalet etter plan.

Hvis Bent Høie får sitt store, enhetlige regionsykehus for halvparten av landets befolkning, har han lagt all risiko, utfordringer, smitte, infeksjoner, uhell, ulykker, naturskader og katastrofer i en pott: – i et storsykehus som lett kan settes ut av funksjon for hele landsdelen – og landet - bare ved et trafikkuhell på Ring 3 eller ved et smitteutbrudd i sykehuset.

I en tidligere utgave av debattinnlegget ble det trykket tall som ikke stemmer. Denne feilen har nå blitt rettet opp.