Debatt

Et tynnslitt håp

Nå er tålmodigheten slutt, Hareide.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

De siste ukene er det kommet tre viktige nyheter om samferdsel og miljø. Den første gir oss verdifull kunnskap om sammenhengen mellom klima og veibygging.

De to andre viser at samferdselsminister Hareide ikke vil lytte til den nye kunnskapen.

Les også: Hurtigtog Oslo-Stockholm kan komme inn i Nasjonal transportplan til våren

Statens vegvesen og flere andre transportvirksomheter la fram en ny rapport om klimakonsekvensene av infrastrukturutbygging. Den gir verdifull kunnskap etter at NRK satte søkelyset på hva ødeleggelse av myr og annen natur som følge av veibygging har å si for klimaet. De to andre nyhetene vitner dessverre om at samferdselsminister Knut Arild Hareide ikke vil lytte til den nye kunnskapen.

Hareide har vært samferdselsminister i et år. Ved tiltredelsen sa han at klima og trafikksikkerhet skulle få førsteprioritet. Det var oppløftende, og jeg hadde lenge forståelse for at det ville ta tid å snu etter seks år med et Frp-styrt departement.

Men isteden fikk vi to kalddusjer med få dagers mellomrom.

Les også: Samferdselsministeren: – Ikke siden rallarene bygde jernbane her i landet, satser vi mer enn nå

I desember kunngjorde Hareide at han vil åpne for bygging av firefelts motorveier ved langt lavere trafikkmengder enn tidligere, der en smalere firefeltsløsning kan erstatte dagens veiløsning med to/tre kjørefelt og midtrekkverk. Det vil kunne gi 2000 kilometer ekstra firefeltsvei. Statens vegvesens utredning viste at endringen vil være ulønnsom for samfunnet, den vil gi flere drepte og hardt skadde, og den vil være negativ for klimaet, naturen og kampen for redusert støy. Vegvesenet hadde tidligere foreslått det motsatte – å heve terskelen for bygging av firefelts motorvei, slik at Norges regelverk blir mer på linje med praksisen i andre land. Likevel kjørte Hareide saken gjennom.

Hans forgjengere tok initiativ til flere overdimensjonerte og naturødeleggende motorveiutbygginger. De hadde til og med etablert et statlig utbyggingsselskap, Nye Veier AS, som var i full gang med å planlegge motorveier som regelverket ikke ga rom for.

Hareide valgte tydeligvis å tilpasse regelverket til de foreliggende planene – og ikke motsatt!

Les også: Hareide: – Det er veldig mye av 2018 jeg ville ha gjort annerledes

Få dager etterpå la Hareide fram et forslag om bompengefinansiering av en 54 kilometer lang, ny motorvei på E18 i Telemark og Agder, der trafikkmengden på E18 er på sitt laveste. Veistandarden er fra før av svært god på det meste av strekningen, dels utstyrt med midtrekkverk, som effektivt hindrer frontkollisjoner. Deler av veien er så ny som fra 2004 og bygd med tidsriktig standard. Men dette er ikke lenger bra nok, ifølge Nye Veier og samferdselsministeren. At slik sløsing ikke blir kritisert av flere, for eksempel av politikere som slåss for utbedring av rasfarlige veistrekninger, er for meg ubegripelig.

Enda flere milliarder skal brukes for å gjøre det mer attraktivt å kjøre bil, til tross for mål om redusert biltrafikk. Trafikken som motorveiene skaper, vil forplante seg inn i byområdene og skape nye køer og forsterke miljøutfordringene. Økt fart og mer trafikk gir flere og mer alvorlige ulykker. Og det gir mer støy, mer utslipp av mikroplast, høyere drivstofforbruk og lavere rekkevidde for elbilene.

Artsmangfoldet og friluftslivet taper også når motorveiene raserer eller forstyrrer naturen.

Tilbake til rapporten fra Statens vegvesen og co. Den viser at bygging av motorveier gir store klimagassutslipp. Da snakker vi om utslipp fra anleggsmaskiner og produksjon av blant annet stål, betong og asfalt, men også fra nedbygging av skoger og myrer. Rapporten analyserer kun nye veiutbygginger som ennå ikke er godkjent, og bare disse gir klimagassutslipp i byggefasen tilsvarende over fire millioner tonn CO2. Rapporten viser også at veitrafikkens CO2-utslipp vil øke dersom motorveiene bygges ut, til tross for storstilt innfasing av elbiler.

Les også: «Vi bør ha en mer samlende kandidat enn Ropstad. Det er min klare mening»

Av utbyggingene som er vurdert i rapporten, kommer planene om ferjefri E39 sør for Bergen (Hordfast) og mellom Ålesund og Molde (Møreaksen) svært dårlig ut. Det samme gjør planene om ny motorvei mellom Oslo og Mjøsbrua via Hadeland (riksvei 4) – en idé fra Nye Veier som dels mangler en ordinær utredningsprosess – samt ny motorvei nord i Trøndelag (E6).

Det er ikke lenger mulig å unnskylde Knut Arild Hareides bevisste prioriteringer med at han er ny i stolen. De siste beslutningene er svært skuffende og er i strid med hans egne ambisjoner om å prioritere klima og trafikksikkerhet. Han har til og med fått ny faglig kunnskap i rapporten om klimakonsekvensene som han tilsynelatende ser ut til å ignorere.

Da kan jeg ikke si annet enn at tålmodigheten er slutt.

Hareide kan rette opp noen av feilene gjennom Nasjonal transportplan 2022–2033, som han legger fram i løpet av vinteren. Her kan han sette foten ned for nye motorveier som raserer natur og matjord og skaper mer biltrafikk. Han kan velge å vedlikeholde og utbedre det veinettet vi har i dag, til glede for folk i hele landet, inkludert bedre ferjetilbud framfor enorme bruer og undersjøiske tunneler. Og han kan prioritere kollektivtransporten og syklistene og legge til rette for at mer av godstransporten går med skip og tog framfor lastebil.

Jeg har fortsatt et lite håp igjen, men det begynner å bli tynnslitt.

Mer fra: Debatt