En skolehage først og fremst for voksne?

I sitt innlegg gjentar Siv Sinober en rekke feilaktige påstander om Geitmyra matkultursenters ønske om å bygge et undervisningsdrivhus på en del av Geitmyra skolehager som ikke i dag er i bruk.

Dette er feil som stadig blir gjentatt av de engasjerte voksne parsellistene som arbeider mot å få flere barn i skolehagene. Jeg undres derfor om det er snakk om misforståelser eller direkte ønsker om misinformasjon.

Les innlegget: Viestads snarveier på Geitmyra

Jeg ønsker derfor å begynne med å oppklare noen av disse faktafeilene, noe jeg beklager at kan virke litt teknisk, men som er viktig å få med, før jeg stiller spørsmål som er viktig for alle som bor i Oslo og som ønsker en grønn by for barn og unge:

Hvem skal være i skolehagene? Er det barn eller voksne?

La meg derfor oppklare:

I 2015 hadde Sparebankstiftelsen en satsning på barn, mat og jord. I den anledning så de på muligheten for å få mer aktivitet i skolehageområdene.

Problemet med skolehagene slik de fungerer i dag, er at de når for få. Sammen med skolehagelederen Tore Faller utviklet vi et forslag til en rekke aktivitetsfremmende tiltak som Sparebankstiftelsen kunne være med på å finansiere.

Besøksdrivhuset på sør-østsiden av skolehagen var en del av dette forslaget, og det var dette vi endte opp med å få støtte til.

Andre morsomme tiltak var en klimahage, en naturfagsti, områder for kompost og for historiske planter. Drivhusområdet var foreslått av skolehagelederen Faller, prosjektet ble presentert for Sparebankstiftelsen av Geitmyra sammen med skolehagelederen Faller.

Sinober peker på at det ikke er bra å bygge ned matjord. Det er riktig! Men å bygge et drivhus der det i dag er mur og stein, er ikke å bygge ned matjord.

Det er å skape mer areal for dyrking, mer respekt for jorda. For alle som lurer anbefaler jeg å stikke oppom og se på området slik det står i dag.

Sinober påstår at jeg har tatt snarveier i arbeidet for å få reist et drivhus. Prosessen har pågått siden 2015. Veien til der vi står nå har vært alt annet enn snar.

Vår frustrasjon som en liten frivillig organisasjon har nok heller vært at veien har vært svært lang, svært langsom, svært snirklete og svært ressurskrevende.

Den har involvert jurister, arkitekter, byggfaglige konsulenter, politikere og byråkrater. Sinober påstår også feilaktig at drivhuset vil representere en privatisering.

Hvis det blir noe av drivhuset skal det brukes av Oslos barn gjennom Osloskolen. Akkurat som barna som kommer på annen skolehageundervisning.

Geitmyra matkultursenter arrangerer også kurs i spedbarnsmat, kurs for barnehager, kveldskurs og åpen gård-arrangementer. Alle tilbudene er ikke-kommersielle.

To ting er felles med angrepene på planene, hvor innlegget til Sinober ikke er det eneste, i det siste har også ekteparet Haavie og Hovland fremmet liknende påstander i leserinnlegg i Dagsavisen og Vårt Oslo.

Det ene er det retoriske grepet med å påstå at det er jeg, kjendiskokken Viestad, som vil bygge drivhus. Geitmyra matkultursenter er en ikke-kommersiell stiftelse, vi er til sammen 20 ansatte og mange frivillige i Oslo, Ringsaker og Kristiansand.

Stiftelsen driver med undervisning og kursing i matlaging og dyrking, miljø og bærekraft. At matkultursenteret er en ikke-kommersiell stiftelse, betyr at det ikke er eid av meg eller av noen andre, og at det ikke opererer for profitt.

Målet er kort å godt: «Vi skal bidra til at så mange barn og unge som mulig blir glade i mat som gjør dem godt!».

Dette tror jeg egentlig Sinober vet. Det andre kjennetegnet med kritikken mot drivhuset, er at den fremmes av voksne parsellhavere.

Parsellene på Geitmyra skolehager er flotte. Det er bra at det dyrkes grønnsaker midt i byen, også av private. Men det er viktig at leserne forstår at det som kjennetegner Sinober og hennes kampfeller: De er private parsellister. Noen av dem har små barn. Mange har det ikke.

De voksne skal fortsatt ha en plass på skolehagens område. Våre planer om et drivhus endrer ikke på det.

Vi trenger nemlig ikke veldig mye plass for å nå fram til mange, og mener at området er best når det er mye og allsidig aktivitet rundt dyrking.

Mange av dem som har uttrykt sterk motstand mot å foreta noen slags endringer på områdene til Geitmyra skolehager har også vært mot å åpne området for publikum.

Et stadig tilbakevendende tema har vært gjerdene rundt områdene.

Det er ikke en betingelse for våre undervisningsopplegg at det skal være lavere gjerder, men gjerder trenger ikke se ut som et fengsel for å skape sikkerhet for barn. Vi ønsker et område med flere benker, mer velkommende inngangsparti.

Vi ønsker å nå flere barn med kunnskap om matlaging og dyrking. Vi ønsker at det skal være plass til flere aktører som jobber med barn og unge i denne grønne oasen.

Sinober stiller ett viktig spørsmål: «Hvilken rett har en privat aktør til å definere hva skolehagen skal være?». Svaret er «ingen». Vi håper Byrådet gir klarsignal for drivhuset, og mange andre grønne aktiviteter for barn og unge.