Det holdt med en skrik for Annegret Kramp-Karrenbauer, da hun med 517 mot 482 stemmer ble valgt til ny leder for det tyske kristeligdemokratiske partiet CDU. Angela Merkel fikk den etterfølgeren hun hadde ønsket. Annegret Kramp-Karrenbauer, kjent som AKK, og Merkel står for mye av den samme sentrumspolitikken. Dermed tyder alt på at storkoalisjonen under ledelse av forbundskansler Angela Merkel vil fortsette inntil videre. Men en slik deling av makt mellom partileder og kansler er vanskelig å håndtere. Den nye partilederen AKK kan ikke overse det sterke ønsket om fornyelse som avstemningen om ny leder forteller om.
Landsmøtet i CDU valgte det trygge og stabile. Med Kramp-Karrenbauer blir det ikke ventet noen brå skifter og risikable eksperimenter. Hun hadde også den styrke det er å ha vunnet valg. Mot alle odds sikret hun i 2017 valgseier og fortsatt regjeringsmakt i delstaten Saarland, før hun overraskende forlot ledelsen av delstatsregjeringen for å bli generalsekretær i CDU og dermed Merkels kronprinsesse. En styrke er også hennes erfaring som tidligere innenriksminister i Saarland. Hun har en sammenhengende politisk og administrativ erfaring som hennes utfordrer Friedrich Merz mangler. Det kan ha vært utslagsgivende. Merz ble for mange «mannen fra i går».
Sagflaat: Hovedaktørerne i Merkels storkoallisjon nekter å se slutten i øynene
Det er andre gang Friedrich Merz må svelge tap i møte med «Festning Merkel». Første gang var i 2002 da Merkel brutalt skjøv ham ut i det ytterste politiske mørke og selv overtok plassen hans som leder av fraksjonen i Forbundsdagen. En bitter Merz forlot tysk politikk, og har hatt stor suksess som forretningsadvokat. Det kom derfor som en overraskelse da han i høst kunngjorde sitt kandidatur som Merkels etterfølger. Han ble mottatt med stor begeistring av de mange i CDU som mener Merkel har ført partiet altfor langt mot venstre. Med Merz håpet man å få tilbake «det gamle» og langt mer konservative CDU.
Selv om Merz tapte denne gang også, var tapet så knapt at den nye leder Kramp-Karrenbauer ikke kan overse høyrevinden som blåser i CDU. Etter 18 år med Merkel er det et sterkt krav om fornyelse, særlig sterkt uttrykt fra grasrota i partiet. Det er et utbredt ønske om en enda strengere asylpolitikk, om større vekt på det tysk-nasjonale og om en skarpere markedsøkonomisk og liberalistisk linje. Debatten om dette kommer i CDU. Under Merkel ble det lagt et tungt lokk over all diskusjon om linjevalg og strategi. Det kan ikke Annegret Kramp-Karrenbauer tillate seg.
Det er så store likheter mellom AKK og Merkel at AKK er kalt «Mini-Merkel». Hun har den samme, rolige form. Hun er sentrumsorientert, men også med en klarere konservativ profil enn forgjengeren. Hun er en sterkt troende, praktiserende katolikk, og presiserer stadig at hun vil legge stor vekt på ordet «kristelig» i partinavnet. Det innebærer blant annet et nei til ekteskap mellom likekjønnede og en fortsatt streng abortlovgivning. Hun overrasket også med krav om en strengere praktisering av asylloven. Hun vil utvise straffedømte uten nåde, om nødvendig også til et krigsherjet Syria. «Straffedømte skal aldri igjen kunne betre europeisk jord», har hun sagt.
Hadde Merz vunnet ledervalget, ville Merkels tid som forbundskansler snart vært over. Med AKK er det ingen grunn til å tro at Merkel bevisst blir utfordret på avgjørende områder. Likevel kan AKKs sjanse komme før hun aner og i løpet av noen måneder. Det er høyst usikkert om storkoalisjonen med sosialdemokratene SPD vil holde i tre år til, fram til neste ordinære valg i 2021, slik Merkel har sett for seg. SPDs partitopper, Andrea Nahles og Olaf Scholz, tviholder på en urealistisk tro på at SPD igjen kan vokse med fortsatt storkoalisjon. Sannhetens øyeblikk kan komme med Europavalget i mai neste år. Går det så dårlig for SPD som det meningsmålingene kan tyde på, kan en slutt på samarbeidet med CDU tvinge seg fram. Da blir det trolig nyvalg med Annegret Kramp-Karrenbauer som kanslerkandidat. Hvis hun ikke lykkes der Merkel mislyktes: Å få snekret sammen en ny sentrum-høyrekoalisjon med De Grønne og det liberale fridemokratiske partiet FDP.
[ Hvordan blir Tyskland etter Dronningen av Europa? ]
I SPD hadde nok mange håpet at Friedrich Merz skulle vinne ledervalget. Det ville gitt sosialdemokratene større handlingsrom. Med en langt skarpere høyrekurs i CDU, ville begge partier kunne profilere seg sterkere. SPD har langt på vei druknet i Merkels kvelende favntak. Men partiet har lykkes godt og fått stort politisk gjennomslag i regjeringssamarbeidet. Så godt at det har skapt sinne og mismot på høyresiden i CDU. Dette har likevel ikke gitt SPD uttelling hos velgerne.
Annegret Kramp-Karrenbauer har hele sin politiske erfaring fra tysk innenrikspolitikk på delstatsnivå og fra internt partiarbeid. Som Merkels etterfølger får hun en helt annen og internasjonalt krevende rolle. Som Europas mest folkerike land og med den desidert største europeiske økonomien, har Tyskland stor tyngde og kan spille en avgjørende rolle innenfor EU. Forutsigbarhet og tro på et fortsatt nært europeisk samarbeid er avgjørende i dagens usikre situasjon med brexit, høyrepopulisme, flyktningstrøm og dyptgripende økonomiske og samfunnsmessige forandringer. Kan hende blir dette Annegret Kramp-Karrenbauers største utfordring.