Debatt

Merkel inn i farlig farvann

Angela Merkels storkoalisjon går trolig mot en snarlig slutt. Men hovedaktørene nekter å se det i øynene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Angela Merkel gir seg som leder av det kristeligdemokratiske partiet CDU på landsmøtet i desember. Men hun vil holde fast på jobben som tysk kansler fram til valget i 2021. Regjeringspartneren Andrea Nahles, leder for det sosialdemokratiske partiet SPD, opptrer også som om storkoalisjonen sitter trygt i tre år til. Men for SPD har samarbeidet med Merkel vært et sammenhengende tapsprosjekt. Det gamle og stolte folkepartiet får nå en oppslutning på rundt 14 prosent på meningsmålingene. Tre nye år med Merkel peker mot en fullbrakt katastrofe for SPD. Det kan løse seg. Få tror at Merkel kan bli sittende særlig lenge som kansler underordnet en ny partileder. Men ringreven Merkel er blitt undervurdert før.

SPD har fått gjennomslag for en rekke av sine hjertesaker i storkoalisjonen, men det har ikke gitt uttelling hos velgerne. Angela Merkels favntak har vært kvelende. Behovet for fornyelse og for en klarere politisk kurs er åpenbart. Potensialet er der. Da Martin Schulz ble utpekt til ny leder og kanslerkandidat våren 2017, gjorde SPD et kjempehopp på meningsmålingene og var en liten stund større enn CDU. Men Schulz leverte ikke den fornyelsen som var ventet. Spranget fra EU-parlamentet og Brussel til Berlin ble for stort, og velgernes skuffelse desto større. Nå er det lederegenskapene til Andrea Nahles som diskuteres. Men det er ikke gitt at et nytt lederskifte er det SPD trenger.

Iselin Stalheim Møller: Dronningen av Europa skal fortsatt styre Tyskland

I løpet av Angela Merkels 18 år som leder av CDU, har SPD skiftet leder 10 ganger. Det har aldri gitt den uttellingen partiet håpet på. Det er ikke lederen, men politikkens innhold som er avgjørende. Nahles kan være en fengende forgrunnsfigur og taler, om hun bare får de rette sakene å presentere. Skulle CDU velge en leder som legger kursen mer mot høyre, bort fra Merkels sentrumspolitikk, kan SPD tjene på det. Det er jo sagt om Merkel at hun har vært den mest vellykkede sosialdemokratiske kansler noensinne.

Sosial trygghet, sysselsetting og økonomisk utjevning må stå i sentrum for et SPD som er nødt til å legge kursen mer mot venstre for igjen å skape ny entusiasme. Men først og fremst må SPD ville reversere de brutale sosiale innstrammingene som ble gjennomført av Gerhard Schröders rødgrønne regjering først på 2000-tallet. Innstrammingene, kalt Hartz IV etter økonomen Peter Hartz som utformet dem, er blitt selve symbolet på SPDs tilbakegang. Store sosiale nedskjæringer, ikke minst dype kutt i ledighetstrygden, startet nedturen for alvor. Mange kjente ikke partiet sitt igjen. SPD mistet støtte i fagbevegelsen. Det åpnet også for at det tidligere nesten rent østtyske partiet Die Linke ble et landsdekkende parti med rundt 10 prosent oppslutning. Velgere hentet fra SPD.

Det kan sitte langt inne for SPD å reversere en politikk partiet har forsvart i snart 20 år. Men det som var riktig i 2000, trenger ikke være det i dag. Velferdsstaten er blitt hengende etter de lynraske forandringene i samfunn og økonomi. Avstanden mellom fattig og rik vokser kraftig også i Tyskland. Boliger folk har råd til, utdanning for alle, helse og pleie og så klima og miljø er også områder der SPD trenger en skarpere og ikke minst mer synlig politikk.

To kandidater peker seg ut i kampen om ledelsen i CDU. Det er Friedrich Merz og Annegret Kramp-Karrenbauer, kjent som AKK. Helseminister Jens Spahn, som tidligere sto sterkt, later til å være ute av dansen. Merz ble mottatt nærmest som en kommende frelser da han kunngjorde sitt kandidatur i et CDU som i likhet med SPD har vært nødt til å svelge katastrofale valgresultater. CDUs daværende fraksjonsleder Merz ble i 2002 brutalt sparket ut i det ytterste politiske mørke av Angela Merkel. Måten det skjedde på skapte bitterhet, og Merz trakk seg etter hvert helt ut av tysk politikk. Siden har han tjent millioner av euro som forretningsadvokat, blant annet som frontfigur i Tyskland for det gigantiske finansselskapet Blackrock, verdens største. At han ville vende tilbake til tysk politikk kom som en stor overraskelse. Men hans ønske om revansje har seiret.

Merz er erkekonservativ samfunnsmessig og økonomisk liberalist. Han skaper begeistring hos de mange i CDU som mener Merkel har ført partiet altfor langt til venstre. Med Merz er det ventet at «det gamle» CDU gjenskapes og at Merkels modernisering skrinlegges. Dette gjør det temmelig utenkelig at Merkel kan fortsette som kansler særlig lenge med ham som partileder.

Det kan bli lettere for Merkel med AKK som ny leder. Hun ble håndplukket som generalsekretær i CDU av Merkel. De to samarbeider godt. Om hun vil sitte stille og la Merkel regjere videre i tre nye år, er likevel svært usikkert. Merkel har tidligere vært krystallklar på at postene som partileder og kansler henger så nært sammen at de må innehas av samme person. «Et autoritetstap av første klasse, begynnelsen på slutten», sa hun da Gerhard Schröder i 2004 overlot ledelsen i SPD til Franz Müntefering, men ville fortsette som kansler. Hun fikk rett.

Med Friedrich Merz som partileder kan SPD få det handlingsrom partiet så sårt trenger. At de to tyske folkepartiene får tilbake klarere politiske profiler, kan være til fordel for dem begge.

Mer fra: Debatt