«Alt blir bra» har vært de trøstende ordene under en regnbue, gjerne hengt opp som barnetegning i vinduer,
i sanden på strender eller på steiner i naturen. Det er menneskelig å lete etter håp når situasjonen kjennes håpløs. Forhåpentligvis lysner det i 2021, forhåpentligvis blir alt så bra at hverdagene kan vende tilbake med normal skolehverdag, besøk på sykehjem, øl med venner, Viking-kamper med 16.000 på tribunene og ferier utenlands.
Svaret på alt blir bra-spørsmålet er det kjedelige, men banale at vi må ta lærdom av koronaåret 2020. Verdens
helseorganisasjon (WHO) har advart om at nye pandemier vil komme, og at det neste viruset kan bli verre enn covid-19. På alle nivået fra kommune til fylke, mellom stater og mellom internasjonale organisasjoner, må det legges inn beredskap mot neste pandemi. Vi forsikrer boligene våre selv om risikoen for brann heldigvis er minimal, og vi har et forsvar selv om det neppe blir krig – og på samme måte må vi ha en pandemiberedskap.
Grunnlaget for at alt skal bli bedre er til stede. Helsearbeiderne og de mange usynlige, men viktige personene
som ofte foraktelig omtales som «byråkrater» i kommuner, direktorater og departementer, har gjort en formidabel jobb med å balanse mellom smittevern og behovet for å holde samfunnet i gang. Politikerne har ansvaret for å gjennomføre, men uten faktagrunnlaget og utredningene som er laget under press, kunne det ikke blitt tatt beslutninger.
LES OGSÅ: Dette gjør du hvis du ser at noen ikke følger de nye korona-reglene-.
En gransking av 2020 må som granskingen av 22. juli-terroren se etter manglene. I 2012 hadde Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap influensapandemi som den mest sannsynlige, kommende katastrofen. Advarselen er blitt gjentatt, senest i en rapport utarbeidet av et utvalg Gro Harlem Brundtland ledet fram til september 2019.
Svaret er så kjedelig som at vi må lære av feilene våre for at alt skal bli bra.
LES OGSÅ: Finland, Nordens preppere.