Birgit sprenger grenser

Birgits dans var ikke best «ut ifra forholdene». Den var best.

Birgit Skarstein og makkeren fikk flest poeng i første runde av Skal Vi Danse. Og det handler om langt mer enn en rullestol. Det handler om innlevelse, utstråling og glede.

Det handler om å tørre, om å sprenge grenser.

Les også: Fra «Folkeopplysningen» til «Skal vi danse»: – Det er med kredibiliteten som innsats

Forrige lørdag skrev Birgit Skarstein et lite stykke historie da hun og partner Philip Raabe svinget seg rundt på dansegulvet i beste sendetid. Danseprestasjonen var ikke perfekt. Den var helt ok. Den sto til godt levert.

Ganske så lik dansen til de andre 11 parene som entret gulvet. Den var litt skjelvende, og den var litt upresis. Og de to var sikkert ganske så usikre på om dette var bra nok. Akkurat likesom de 11 andre parene. Om dansen ble levert på hjul eller nervøse bein er irrelevant.

Men der slutter også likheten. Birgit har en unik historie.

En historie som skiller henne fra de andre deltakerne. En historie som gir hennes og Philips dans en egen dimensjon. Hun – de som par - gjorde noe ingen har gjort før. Hun hadde noe å bevise. Noe større enn dansen selv.

«Jeg gråter ikke fordi at Birgit Skarstein «fikk til å danse», men fordi å skrive historie ikke kommer gratis» skrev 20 år gamle Marianne Knudsen etter parets fantastiske opptreden i helgen.

Marianne setter ord på det mange tenker. Hun setter ord på tankene som har surret rundt i mitt hode, og sikkert mange andres, siden lørdag:

Det finnes ikke begrensninger. Det finnes kun selvbegrensning.

Det Birgit gjorde beviser at man ikke trenger å la seg begrense. At man ikke bør la seg begrense. At man kan sprenge grenser, utfolde seg og stille i konkurranse med seg selv og andre – på lik linje og på like premisser. Dansen var ikke best «ut ifra forholdene». Tallenes tale var klar. Den var best. 

Portrettet: Heller lam enn trangsynt (+)

Birgit er en selvskreven gjest i programmet. Hun og partneren skal levere krevende dans.

Stolen har i grunn ikke så mye å si. Dansegulvet utjevner forskjeller. Det handler om musikkinnlevelse, rytme, teknikk, partnerskap og kanskje viktigst av alt: Det handler om historiefortelling.

Og Birgit eier historien. Med et fantastisk utrykk, en stolthet og et stort smil om munnen. Fordi på dansegulvet er det øyeblikket som teller. Alt annet enn «her og nå» er irrelevant.

Birgit overvant prisen det koster å gå i front. Det er enestående. Kommentarfeltene glødet av kommentarer som viser fordommene blant oss, og hvor lett vi har for å ty til predefinere oppfattelser. Folk mente hun kom til å ødelegge programmet – at hun ikke hadde noe der å gjøre.

Det var akkurat dette hun motbeviste. Gjennom dansen. Det var derfor hun vant, Og det var det som fikk mange til å felle mange tårer denne kvelden.

Jeg håper Birgit får fortsette å levere magiske danseøyeblikk denne høsten.

Etter de første dansene hennes er vi mange som sitter som tente lys, spente på å både se og høre resten av hennes historie.   

 Jeg gleder meg.