2025 markerer en viktig milepæl i Oljefondets klimahåndtering: I år er det ti år siden et enstemmig storting gjorde et historisk vedtak om at det var uetisk at våre felles sparepenger skulle være investert i kullvirksomhet.
I dag, ti år senere, er klimakrisen for alvor over oss og de etiske utfordringene ved kull er bare blitt større. Likevel har ikke Stortinget klart å fullføre jobben de startet i 2015.
I dag er det nesten hundre finansinstitusjoner som har strengere kullkriterier enn Oljefondet. Både fakta, avkastning og flertallet på Stortinget tilsier at tiden er kommet for at fondet nok en gang tar på seg ledertrøyen og trekker seg helt ut av kull.
Som medlem av finanskomiteen har Heidi Nordby Lunde (Høyre) makt til å gjøre det.
Det var alltid Stortingets intensjon at kullkriteriet skulle skjerpes over tid. Det kan man tydelig lese i innstillingen fra finanskomiteen fra 2015, som Lunde var med på å skrive.
Det var også derfor Solberg-regjeringen i 2019 skjerpet reglene for å sikre at også selskaper med store utslipp, men som ikke har kull som sin hovedvirksomhet, kunne ekskluderes.
Det enkle svaret er at de ikke har lov.
Siden den gang har det derimot vært stille.
Ifølge nye analyser vi i Nordisk Senter for Bærekraftig Finans har utført, har Oljefondet – som en gang ble omtalt som gullstandarden for etiske investeringer – fortsatt 142 milliarder kroner investert i kullvirksomhet.
Fondets egen rapportering viser at fondet faktisk har økt avkastningen sin ved å selge seg ut av selskaper med stor klimarisiko, i hovedsak kullselskaper.
Samtidig forventer IEA (Det Internasjonale Energibyrået) at etterspørselen av kull har nådd toppen, og vil stupe de neste årene. Ikke engang metallurgisk kull ser ut til å være lønnsomt på sikt.
Det er ingenting som tyder på at kullinvesteringer er spesielt lønnsomme. Men hvis vi ikke tjener penger på det, hvorfor selger ikke fondet seg bare ut av sektoren?
Det enkle svaret er at de ikke har lov. Mandatet som fondet har fått fra Stortinget, krever at fondet skal være indeksnær investor og at de skal være bredt investert i hele finansmarkedet.
Med andre ord: Så lenge kullindustrien fortsatt finnes, er fondet forpliktet til å være investert i den, med mindre selskapene bryter med de etiske retningslinjene.
Dermed blir det en politisk avgjørelse om fondet skal trekke seg ut av kull eller ikke.
Denne avgjørelsen kan og bør komiteen ta når de nå skal behandle årets stortingsmelding om fondet. Faktisk bør det allerede være grunnlag for et enstemmig flertall for en innskjerping av de etiske kriteriene for kull.
Det var Høyre og Frp, med Siv Jensen som finansminister, som satt ved roret da kullkriteriet ble innført og det var den konservative firepartiregjeringen som fire år senere styrket kriteriet.
En endelig utfasing av kull ville bare være en ferdigstilling av arbeidet finanskomiteen, som Heidi Nordby Lunde var en del av, startet.
På venstresiden har Senterpartiet inntil nylig hatt finansministeren, men ikke innfridd sitt eget programfestede forslag om å trekke fondet ut av kullselskaper innen 2025.
Arbeiderpartiet har på sin side uttalt at de ønsker at fondet skal være verdensledende på klimahåndtering.
Men så langt har de altså ikke fulgt opp de gode tiltakene fra Høyre-regjeringen. De resterende partiene har i flere år fremmet kravet om at fondet må trekkes helt ut av kullindustrien, men så langt har de talt for døve ører.
Grunnlaget for å avslutte Oljefondets kulleventyr finnes. Spørsmålet er om Heidi Nordby Lunde og resten av finanskomiteen benytter seg av anledningen til å hente en enkel klimaseier.
Jeg kan ikke komme på en eneste grunn til at de ikke skal gjøre det.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Les også: Suget etter pillene ble for stort. Daniel «måtte» rane apoteket
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
