Min far, som kom til Norge i 1975, hadde aldri vært inne i Oslos rådhus. En dag ble han med inn for aller første gang, da jeg nettopp hadde startet på min tredje periode i Oslo bystyre.
Pappa ble overrasket over hvor vakkert det var. Jeg spurte ham om hvorfor han aldri hadde vært inne i rådhuset før. Pappa svarte; «jeg trodde ikke det var en plass for oss som er arbeidsinnvandrere».
Slike symbolske initiativer bidrar til å gi folk en trygghet og en følelse av at de er ønsket og velkomne i samfunnet.
Jeg reflekterte mye over dette da jeg satt blant 400 andre norske muslimer i forrige uke og spiste «butter chicken» i Oslos storstue – der Oslos ordfører Anne Lindboe var vert for markeringen av muslimenes høytidsdag eid.
Ordføreren selv strålte av glede og gikk fra bord til bord og ønsket alle hjertelig velkommen. Det var nok mange som satte stor pris på anerkjennelsen, og på respekten, selv om det var en del tisking om at dette kanskje var et valgkamptrekk?
Det kan man nok spekulere i, men slike symbolske initiativer bidrar til å gi folk en trygghet og en følelse av at de er ønsket og velkomne i samfunnet.
For realitetene tilsier jo at rundt 40 prosent av de fremmøtte i rådhuset på en eller annen måte har opplevd å bli avvist og fått høre at de ikke hører til i det norske samfunnet – slik det går frem på side 15 i regjeringens «Handlingsplan mot muslimfiendtlighet 2025–2030». Og ifølge en FAFO rapport (2024), opplever muslimer mer diskriminering enn personer med andre trosretninger.
Det er fortsatt en lang og bratt oppoverbakke før vi vil lykkes med mangfold i praksis, der ingen blir diskriminert for sin bakgrunn.
Det er flott med glamorøse middager og veltalte ord om viktigheten av mangfold, og om å stå opp mot diskriminering, men det blir dessverre enda et arrangement som bare adresserer temaet.
Det ble tatt mange bilder sammen med ordfører og representanter fra ulike organisasjoner til stede, publisert i sosiale medier med hashtagen #historisk.
Ja, det var historisk, men var det samtidig også starten på noe nytt innenfor mangfoldsarbeidet?
Det er fortsatt mange strukturelle og kulturelle barrierer som holder en bred gruppe utenfor maktens korridorer.
Neste år må kommunen, i tillegg til å arrangere eid-middag, ha klart å oppnå bystyrevedtakets mål om at 25 prosent av styremedlemmene i kommunale foretak skal ha mangfoldsrepresentasjon – herunder også etnisitet. I 2022 var andelen på 7 prosent.
Det er knyttet stor usikkerhet til om dette er noe som vil bli prioritert av byrådet. Selv har jeg ikke store forhåpninger.
Det er fortsatt en lang og bratt oppoverbakke før vi vil lykkes med mangfold i praksis, der ingen blir diskriminert for sin bakgrunn. Men med små og riktige steg kan vi lykkes.
Oslo rådhus er åpent for alle, men det er fortsatt mange strukturelle og kulturelle barrierer som holder en bred og mangfoldig gruppe – 34 prosent av Oslos innbyggere – utenfor maktens korridorer.
Les også debatt: Jeg var bare glad og stolt, men så kom stormen
Les også debatt: Beskjeden er tydelig: Rasisme skal det ikke snakkes om
