Debatt

Innstramming for ukrainske flyktninger undergraver Norges troverdighet

Intensiteten i Russlands angrep har økt de siste ukene, der sivile mål rammes. Likevel regner regjeringen flere områder i Ukraina som trygge.

Mange ukrainske flyktninger registrerer seg for norsk politi på Nasjonalt mottakssenter i Råde, der UDI og flere andre aktører prøver å ta unna for de mange ankomstene.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Regjeringen økte Ukraina-støtten med ytterligere 50 milliarder den 6. mars 2025.

Bakgrunnen for opptrappingen var den uforutsigbare amerikanske utenrikspolitikken overfor Ukraina. Finansminister Jens Stoltenberg sier at bevilgningen er viktig for Ukrainas forsvarskamp, og skal brukes blant annet til kjøp fra den ukrainske forsvarsindustrien.

Jens William Frodesen, politisk rådgiver i Amnesty Inernational Norge.

Da er det stort paradoks at norske myndigheter samtidig begrenser beskyttelsen for mennesker fra flere ukrainske områder som flykter fra den samme krigen.

Krigen i Ukraina er en katastrofe for menneskene som bor der. Selv om partene har innledet samtaler om våpenhvile, er det ingen tegn til at de dødelige angrepene i Ukraina har avtatt.

I tillegg har det blitt dokumentert angrep på sivile, og sivil infrastruktur over hele landet. Det har blitt avslørt bruk av klasevåpen i tettbefolkede ukrainske områder som strider med internasjonal rett.

Ane Tusvik Bonde, senior politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Ingen ukrainere i landet kan leve trygt uten frykt for å bli de neste som rammes.

Arbeidsminister Tonje Brenna og utenriksminister Espen Barth Eide kom nylig hjem fra sin reise til Ukraina. Beskjeden var tydelig fra de norske regjeringsmedlemmene; krigen fortsetter med uforminsket styrke.

Barth Eide uttalte til NRK at; – Russiske angrep på sivil infrastruktur, strømforsyning, sykehus, skoler og boliger fortsetter med full styrke, og ukrainere må daglig evakuere eller flykte fra hjemmene sine.

Ifølge air-alarms.in.ua gikk flyalarmen i hovedstaden Kyiv over én gang daglig i snitt i mars måned. Samtidig lød den godt over tre ganger daglig i Poltava regionen.

Hver dag er det flyalarmer over hele Ukraina. Folk blir tvunget til å tilbringe tid i tilfluktsrom hvor de gjemmer seg for potensielle trusler.

Likevel regner Norge disse områdene som trygge, til tross for den vedvarende angrepene på sivile mål.

I fjor ble Norge det første landet i verden som anså deler av Ukraina som «trygge områder». Den 13. januar gjorde norske myndigheter nye sikkerhetsvurderinger av situasjonen i Ukraina. Da fikk ytterligere 8 ukrainske fylker (oblaster) statusen «trygg sone».

Totalt anser myndighetene nå over halvparten av Ukraina som trygt å leve i. I praksis betyr dette at nyankomne ukrainske flyktninger ikke lenger omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse i Norge.

I stedet må de søke asyl på individuelt grunnlag og oppfylle strengere krav for å få innvilget opphold.

Ukrainere fra hele landet lever i praksis som målskiver.

Under sitt besøk i Norge for to uker siden etterlyste lederen for Amnestys Ukraina kontor, Veronika Velch, en tydeligere begrunnelse fra regjeringen på hvordan de har slått fast at enkelte områder kan regnes som trygge.

Hun trakk selv fram eksempler på angrep på Lviv der en familie ble drept i september, og angrepet på barnesykehuset i Kyiv i fjor sommer.

Siden regelverket ble strammet inn, har andelen ukrainske flyktninger som kommer til Norge sunket. Myndighetene mener at innstrammingene er en av årsakene til denne nedgangen.

Nedgangen betyr imidlertid ikke at situasjonen i Ukraina har blitt mindre farlig for dem.

I henhold til Flyktningkonvensjonen er Norge forpliktet til å gi beskyttelse til mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Solidariteten vi har vist det ukrainske folket helt siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina bør fortsatt gjelde for alle ukrainere.

Ukrainere fra hele landet lever i praksis som målskiver. Sikkerhetsvurderingen av 15 fylker i Ukraina fra Utlendingsdirektoratet holder ikke mål dersom man forhører seg med sivile eller sivilsamfunnet i landet.

Å støtte Ukrainas forsvar samtidig som vi vender ryggen til ukrainske flyktninger, er en selvmotsigelse som undergraver våre humanitære forpliktelser og vår troverdighet siden Norge er kjent for å stå opp for sårbare grupper internasjonalt.

Krigen er i stadig utvikling, og Amnesty mener at regjeringens vurdering om trygge soner må revurderes.

Les også: – Nå må vi diskutere om vi bør ha norske atomvåpen

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)

Mer fra: Debatt