Ap har gjort det før. Det skjedde i 1969. Da hadde programkomiteen fremmet forslag om liberalisering av abortloven, blant annet skulle man ta hensyn til kvinnens sosiale situasjon. Det var sannsynligvis flertall i programkomiteen for selvbestemt abort, men man vurderte at det ville føre til at man tapte valget.
Så ble det fremmet et benkeforslag for selvbestemt abort. Benkeforslaget ble vedtatt.
Da utbrøt daværende partisekretær Håkon Lie: nå taper vi valget.
Og det skjedde, Borten-regjeringen kunne fortsette.
På Oslo Aps årsmøte ble nå-kravet om at Norge søker fullt medlemskap i EU stemt ned. Et forslag om at Norge skal søke medlemskap «når tiden er inne for det» ble vedtatt.
Når det alternative forslaget som ønsket medlemskap nå ble nedstemt, tilsier vanlig logikk at flertallet i Oslopartiet mente at tiden nå ikke er inne.
Leder for Oslo Ap, Frode Jacobsen, er tydeligvis av en annen oppfatning, han mener tydeligvis at «tiden er inne nå» – siden han vil gjøre dette til en hovedsak på partiets landsmøte, som starter 3. april.
Man må undres, hva er det som har skjedd siden årsmøtet i Oslo Ap, som tilsier at Arbeiderpartiet skal gå for EU-medlemskap nå.
En EU-avstemning vil splitte partiet.
Selvsagt kan man diskutere EU-medlemskap, men et landsmøte er ikke et seminar.
Hva skjer dersom landsmøtet fatter et vedtak som gjør EU-saken til en del av valgkampen?
Partiet blir splittet.
I 1994 var det kun ja-flertall i de fylkene som har strandlinje mot Oslofjorden.
LO sa ja i 1972, i 94 sa LO nei til medlemskap.
400.000 av nei-velgerne var Ap-velgere.
De eneste partiene som har signalisert at de ønsker at Stortingsvalgkampen skal bli en EU-kamp er et helhjertet Senterparti – og et halvhjertet Høyre.
Til og med SV, som helt klart er imot både EU-medlemskap og EØS-avtalen, har vedtatt at EØS-avtalen skal fredes i kommende stortingsperiode.
Det forteller at man mener det er viktig å legge splittende saker til side. Det viktigste er å vinne makten på Stortinget. Der vil et flertall gjøre en forskjell.
Mens det å kjempe for et medlemskap i EU, vil kreve forhandlinger og en ny folkeavstemning. Det vil ta år.
Ved de tidligere folkeavstemningene skremte høyresiden med tap av arbeidsplasser og undergang. Nå er disse skremslene erstattet med Putin og Trump.
Landsmøtet bestemmer. Vil det velges en splittende tap-tap situasjon – eller vil de prioritere en samlende, felles kamp mot Høyre og Fremskrittspartiet?
