Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
117 millioner mennesker er i dag fordrevet fra sine hjem på grunn av krig og forfølgelse. Bare et lite fåtall av dem reiser langt fra sine hjemland, kommer til Europa. Likevel ser vi stadig at flere land, inkludert Norge, strammer inn asyl- og flyktningpolitikken. På verdens flyktningdag den 20. juni ønsker vi å rette oppmerksomheten mot denne kritiske situasjonen og løfte behovet for en mer human tilnærming til flyktninger i Norge.
Flere europeiske land stenger grensene og innfører strengere tiltak for å hindre asylsøkere i å ankomme landet. Murer, piggtråd, soldater og krigsskip brukes for å holde desperate mennesker ute. Hvert år dør flere tusen mennesker i forsøket på å nå trygghet i Europa. Hittil i år har 629 mennesker mistet livet i Middelhavet. Dette er ikke bare et europeisk, men et globalt svik mot menneskeverdet og grunnleggende rettigheter.
En strengere flyktningpolitikk reduserer ikke antallet mennesker på flukt, men øker deres lidelser. Vi må styrke de lovlige og trygge rutene til Europa, som blant annet kan gjøres ved å øke antallet kvoteflyktninger. I 2024 tar Norge imot kun 1000 kvoteflyktninger. Vi bør lytte til FNs anmodning om å ta imot minst 5000. Dette vil være et viktig skritt for å sikre flyktninger trygghet og hindre flere drukninger i Middelhavet.
Innad i Europa ser vi at krigen i Ukraina har ført til en massiv humanitær krise med millioner av mennesker på flukt. Samtidig har krigen medført at flere belarusere og russere har søkt beskyttelse. Sivilsamfunnet og menneskerettighetsforkjempere, særlig de som kritiserer regimene i Russland og Belarus, er spesielt utsatt for forfølgelse. Norge har ingen egne programmer for å gi disse menneskene pusterom og støtte, slik andre europeiske land har.
Justisminister Emilie Enger Mehl har uttalt at Norge har en streng visumpraksis for å kontrollere asyltilstrømningen. Det er viktig for oss å minne om at det å søke asyl er en menneskerett. Norge bør være et foregangsland når det gjelder beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. Vi oppfordrer Regjeringen til å innføre ordninger som gir menneskerettighetsforsvarere mulighet til å søke flerårige Schengenvisum, som gir en trygghet til å fortsette arbeidet i eget land, men samtidig mulig å kunne søke seg ut i perioder de trenger sikkerhet.
Daglig ser organisasjoner som våre behovet for en mer rettssikker og human tilnærming til asylsøkere og flyktninger.
De som faktisk klarer å komme seg til Norge etter å ha flyktet opplever uholdbare lange ventetider. Ventetiden på asylintervju, vedtak i første instans, fornyelse av oppholdstillatelse, søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap kan strekke seg over flere år. En gruppe er særlig utsatt; barn og unge, de yngste flyktningene og asylsøkere under 18 år og som kommer alene. Mange blir utsatt for medisinske alderstester, som er beheftet med store usikkerhet og store feilmarginer. Uriktige aldersbestemmelser kan føre til å feilaktig behandling i asylprosessen og uriktige avslag på søknad om beskyttelse. Dette i kombinasjon med den lange ventetiden, blir en direkte årsak for en hverdag preget av frykt og stress, tap av viktige rettigheter og utestengning fra samfunnet.
Daglig ser organisasjoner som våre behovet for en mer rettssikker og human tilnærming til asylsøkere og flyktninger. Mange blir henvist til internflukt i strid med våre internasjonale forpliktelser, eller blir nektet å få behandlet sin asylsøknad i Norge og sendt til land hvor de ikke får behandlet sin søknad om beskyttelse. Noen får avslag på sin søknad i strid med UNHCRs landspesifikke anbefalinger. Andre får aldri muligheten til å forklare seg for Utlendingsnemnda (klageorganet), selv om deres behov for beskyttelse ikke blir trodd.
Vi møter mennesker som er i ferd med å gå til grunne etter mange år i limbo uten oppholdstillatelse. I deres øyne er de uten en fremtid i hjemlandet, og noen har vært i Norge i over 20 år. Derfor ber vi om at det må settes en grense for hvor lenge ett menneske kan leve ulovlig i Norge. For å unngå altfor sterkt fokus på og diskusjon om tidsgrensen, foreslår vi 10 år fra de søkte asyl.
Som et minimum må praksis og regelverket i Norge endres i samsvar med våre internasjonale forpliktelser etter folkeretten og vi må følge anbefalingene fra UNHCR. Vi ber derfor storting og regjering om å iverksette nødvendige tiltak. Med dagens situasjon er det viktig å sikre at Norges asylpraksis overholder disse internasjonale standardene. Først da kan vi si at vi faktisk ivaretar rettighetene og verdigheten til mennesker på flukt. For i spørsmål om systemer, forvaltning og regelverk i asyl- og flyktningdebatten, dreier det seg til slutt om enkeltmennesker. Det må vi aldri tillate oss å glemme.
Mads Almaas, generalsekretær i NOAS, Per Wenneberg, seksjonsleder for samfunnspolitikk, Norsk Folkehjelp, Berit Lindeman, generalsekretær Den norske Helsingforskomité, Amanda Hylland Spjeldnæs, leder i Norsk Folkehjelp, Solidaritetsungdom, Garima Singh, daglig leder i Antirasist senter, Hilde Korg, daglig leder i Vergeforeningens følgesvenn, Einar Tjelle, Internasjonal direktør i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Tor B. Jørgensen, daglig leder i Mennesker i Limbo, Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, Ruth Marie Salte Keyes, generalsekretær i KiA Norge, Gro Standnes og Kari Nes, landsledere i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF).
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
