Når Norges og verdens klimamål har fortonet seg som nær uoppnåelige, har vårt mantra vært: «Gudskjelov at vi snart får karbongrensetollen opp å stå». Det høres ut som et tema for spesielt interesserte, men er en mekanisme som kan få verden til å snu seg rundt og kutte utslipp – til og med Kina.
Skulle ikke alle i Norge juble og iverksette den som del av EØS-avtalen før vi får snudd oss? For mens strømpriser og datasentre har fått mye av oppmerksomheten de siste årene, har Norge jevnt og trutt jobbet frem verdensledende industriløsninger det er grunn til å være stolte av. Med innføring av karbontollen kan det konkurransefortrinnet bli styrket.
EUs regelverk for toll på karbon, CBAM, blir nå innført i EU for at viktige industrivarer som elektrisitet, aluminium, stål og sement skal få en ekstra toll hvis de kommer fra land uten tilstrekkelige krav til klimakutt i sin produksjon.
Slik skal EU sikre at europeisk industri bevarer sin konkurransekraft selv om de nå blir ilagt strenge krav til utslippskutt, men også hindre at europeisk produksjon flagger ut til land uten klimakrav – med såkalt karbonlekkasje som resultat. Vi har jo sett det en stund; at billig stål fra Kina utkonkurrerer norsk stål, selv om sistnevnte blir produsert med betydelig mindre klimautslipp.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/CPLONJ2SDBB2VCZCJ3Q2ERDZ2I.jpg)
Norge har et sterkt industripartnerskap med EU. Vi deltar i det europeiske kvotesystemet, og vi er en meget aktiv aktør i EUs indre marked. Hele 58 % av produksjonen i norsk fastlandsindustri gikk til EU i 2023, hvorav metaller er én av de tre viktigste varene – ved siden av strøm og fisk.
Og det er nettopp i de bransjene EU har valgt som førstereis i karbontollsystemet at vi i Norge har bygget løsninger som kan skyte ekstra fart i eksporten, samtidig som vi bygger trygge, grønne jobber.
Står vi utenfor, risikerer vi at Norge blir dumpingplass for billige industrivarer med massive CO2-utslipp som ikke slipper inn i EU.
I Grenland bygges det CO2-fangst for sement, med lagring gjennom prestisjeprosjektet Langskip. Norge er verdensledende i grønn produksjon og resirkulering av aluminium – metallet «alle» skal ha mer av for å lage produkter som innfrir klimakravene. Norske produkter lages allerede hovedsakelig med fornybar energi, og mer kan det bli når regjeringens havvindsatsing kommer opp i fart.
Les også: Storbyene krever mer sosial boligpolitikk fra EU
Det er altså ingen som burde nyte så godt av at billige og utslippsintensive produkter møtes med en ny og skjerpet klimaavgift på grensen, som nettopp Norge.
Står vi utenfor, risikerer vi at Norge blir dumpingplass for billige industrivarer med massive CO2-utslipp som ikke slipper inn i EU. Samtidig mister våre produkter konkurransekraften som nettopp den rene kraften gir oss. Det ville være til stor ulempe for norsk eksport og norsk industri. Hva sier Fellesforbundet og Industri og Energi til det?
Les også: Hva er dine rettigheter i sommerjobben?
EU er nå inne i testfasen av CBAM-systemet, og høster viktige erfaringer. Dette må også norsk fornybarindustri være med på. Vår industri – og særlig ny, grønn fornybarindustri – risikerer å komme bakpå, og kan i neste runde bli straffet ved at CBAM-systemet ikke tar hensyn til kostbare investeringer i utslippsreduksjoner som er særskilte for norsk industri.
Vi kan ikke lenger trenere viktige mekanismer for norsk industrikonkurranse. Vi er allerede langt på overtid og det skaper usikkerhet.
Dagens Næringsliv har gjentatte ganger spurt politisk ledelse i Finansdepartementet om status for CBAM i Norge, men har fått et kryptisk svar fra statssekretær (Sp) Erlend Grimstad om at norsk karbonprising skal redusere utslipp, ikke flytte dem til utlandet (DN 3. mai).
Les også: Slik er det for bøndene på Vestbredden
Mener Grimstad at EUs karbongrensetoll bare flytter utslipp til utlandet? Klarer han ikke å se at denne tollen kan være sverdet som kutter den gordiske knuten – som får Kina, India, USA og andre land med på å kutte sine klimagasser på de varene som har desidert mest CO2-utslipp i produksjonen?
Vi håper utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre tar sverdet og kutter over regjeringens egne gordiske knute: Vi kan ikke lenger trenere viktige mekanismer for norsk industrikonkurranse. Vi er allerede langt på overtid og det skaper usikkerhet for de som vil videreutvikle og investere i flere framtidsrettede industriløsninger med norske lønns- og arbeidsforhold.
Jo Moen Bredeveien: EU-valget om noen uker kan gå alvorlig galt
Om noe; bruk heller tid på å få EU til å inkludere flere varer i ordningen, for eksempel billige og ekstremt miljøskadelige klær og andre utslippsintensive forbruksvarer som vi kveles av, både i konkurransemessig og klimamessig forstand.