Den opprinnelige arbeidslinja har sine røtter i arbeiderbevegelsens kamp mot 1930-tallets fattiglover og bruk av tvang mot arbeidsløse. Arbeidslinja bygde på ønsket om å forsørge seg selv, samtidig som folk trengte et sikkerhetsnett når de ikke maktet det.
Arbeidslinja var basert på tanken om at vi skulle bidra etter evne og få etter behov, og den la grunnlaget for den norske velferdsstaten. Den var bygget på tro og tillit til at vi alle ville det beste for fellesskapet.
Dagens arbeidslinje, derimot, har røtter i fattiglovene. Den bygger på en tanke om at trygdesøkere kun finner veien ut i arbeid hvis stønadene er lave nok. Dette skaper mistillit overfor noen av samfunnets svakeste og ser arbeidsløshet som et personlig ansvar, snarere enn en systemfeil.
Den antyder at det er viljen, ikke evnen, som svikter, og har gjeninnført skammen ved å være arbeidsløs. Vi må velge om vi skal fortsette slik, eller finne tilbake til arbeidslinjas opprinnelige røtter.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/26HQUMOZBNH4FGO4I5V24AEPEM.jpg)
Det skal alltid lønne seg å jobbe, men det skal ikke straffe seg å måtte stå utenfor arbeidslivet. Fremtidens arbeidslinje må bygge på tillit og ivareta dem som ikke kan jobbe. Vår viktigste oppgave er å sikre en fremtidsrettet arbeidslinje som ikke straffer mennesker, og som lar trygdemottakere kombinere trygd og arbeid.
For å sikre en bærekraftig arbeidslinje, må de som ufrivillig står utenfor hjelpes tilbake i arbeid. Arbeidslivet må tilpasses slik at man ikke trenger å være helt frisk for å være delvis i jobb. Vi må dessuten føre en arbeidslivspolitikk som sikrer at ingen blir syke av å være på jobb.
Det skal alltid lønne seg å jobbe, men det skal ikke straffe seg å måtte stå utenfor arbeidslivet. Fremtidens arbeidslinje må bygge på tillit og ivareta dem som ikke kan jobbe.
Vi trenger trygge, gode og moderne arbeidsplasser. Samtidig må vi erkjenne at ikke alle har mulighet eller kapasitet til å jobbe, og disse må ivaretas med ytelser som er til å leve av, uten å videreføre en historisk skam.
Les også: Kriminelle herjer fritt (+)
Motivasjonen bak arbeidslinja skal være basert på solidaritet og fellesskap, ikke på at det er ulevelig å stå utenfor arbeid. Stønader må være til å leve av og økes i takt med økonomien i samfunnet. Lave ytelser og dårlige ordninger kan ikke forsvares. Velferdsstaten må hjelpe hele samfunnet – i dag, i morgen og i fremtiden.
Arbeidslinja skal være førende i norsk politikk, men for at det fortsatt skal være slik, må den revitaliseres. Vi må gjenopprette tilliten til den enkelte. Vi trenger systemer og politikere som ser enkeltindivider som en investering i fremtiden, ikke som en utgiftspost.
Les også: Vil ha flere uføre i jobb
Hvis vi vil at alle skal bidra til fellesskapet, må fellesskapet stille opp for alle. Vi trenger en ny sosialpolitikk og en tilbakevending til den tradisjonelle arbeidslinja.