Jobb for å leve. Ikke lev for å jobbe

«Vi er alle sosialdemokrater» er tittelen på Ap-legenden Einar Førdes bok fra 1981. Det er et budskap vi grønne gledelig stiller oss bak.

I løpet av 1800- og 1900-tallet har sosialdemokratiske ideer bidratt til å gjøre mange menneskers liv bedre: ferier, anstendig lønn, trygghet på arbeidsplassen og – ikke minst – kortere arbeidstid.

Arbeiderbevegelsens beinharde kamp sørget for at den industrielle revolusjonen i det forrige århundret ikke bare ga økonomisk vekst for samfunnet, men også bedre arbeidsforhold og at mennesker fikk mer fritid. Frihet fra arbeidslivets ofte harde kår, var vel så viktig som mer penger i lomma.

Åttetimers arbeidsdag kom i 1919. I 1987 kom 37,5 timers uken. Siden da har Norge hatt enorm produktivitetsvekst, uten noen særlig reduksjon i arbeidstid.

Snarere tvert om. I arbeidslivet går ting fortere og fortere. Folk forventes å være tilgjengelige også når de ikke er på kontoret. Likevel er beskjeden fra dagens ledende politikere både fra høyre- og venstresiden; «jobb mer og lenger».

Til tross for at vi lever i et av verdens rikeste land er vi mindre lykkeligere enn før. Utviklingen er aller verst blant dem mellom 25 og 39 år. Rekordmange unge mennesker er uføre. Over halvparten av norske arbeidstakere har opplevd så mye stress på jobb at de bekymrer seg for sin mentale og fysiske helse. Hele 8 av 10 unge arbeidstakere sier de har vært utbrent, eller nære ved å bli utbrent. Dette er nedslående og farlig statistikk. Det haster å gi dagens unge en framtid de kan glede seg til.

Mer tid burde være den nye velferdsreformen

En stor utfordring Norge står overfor er at vi blir flere eldre og færre i arbeidslivet. Istedenfor å forsøke å selge dagens ungdom en visjon der de bare må bøye nakken og akseptere sin plass som tenner i velferdsstatens tannhjul, uansett hvor slitne eller ulykkelige de blir, skulle vi ønske at Arbeiderpartiet hadde klart å finne tilbake til sine gamle solidariske røtter.

Les også: Lønner det seg å diskriminere i arbeidslivet? (+)

Kortere arbeidstid vil være bra for alle. Derfor mener vi at regjeringen bør gjennomføre flere forsøk i statlig sektor for å se hvordan kortere arbeidstid eller mer fleksibilitet kan fungere for ulike yrkesgrupper.

Flere studier viser at krysspresset mellom jobb og familieliv fører til stress, utbrenthet og depresjon. Mange, men særlig kvinner, oppgir at mangel på tid er avgjørende for vurderingen om å ikke ønske flere barn. Så hvis vi vil ha flere arbeidstakere i fremtiden, må vi faktisk diskutere arbeidstid. Og vi bør starte der det trengs mest. I dag driver samfunnet rovdrift på mange av de som allerede er i jobb. Sykepleieryrket er et slikt eksempel: hver femte sykepleier slutter i løpet av 10 år.

Tilbud om mer fleksible turnusordninger, kortere arbeidsdager eller 4 dagers uke kan være en måte å rekruttere flere inn i slike belastende, men kritiske yrker, og bidra til at flere greier å stå i full jobb over tid. Ifølge Virke kostet sykmeldinger samfunnet 70 milliarder bare i fjor.

Hvis vi vil ha flere arbeidstakere i fremtiden, må vi faktisk diskutere arbeidstid.

Det er derfor uforståelig for oss at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) blankt avviser MDGs forslag om flere statlige forsøk med kortere arbeidstid – enten det er firedagers- eller 30-timers uke – eller mer fleksibilitet for de som jobber turnus. Det bør i det minste kunne utredes? Skylder vi oss selv ikke å forsøke?

Les også: En av verdens største og mektigste arbeiderbevegelser ble knust med et klynk

Særlig fordi forsøk med kortere arbeidstid ofte viser at bedrifter gjør det like bra økonomisk, samtidig som de ansatte er mer fornøyde.

I Storbritannia, som nylig har deltatt i verdens (hittil) største prøveprosjekt for kortere arbeidstid, ville flertallet av bedriftene gjøre ordningen permanent. På Island var erfaringene etter at de testet kortere arbeidstid, at 86 prosent av landets arbeidstakere nå jobber færre timer eller har rett til å jobbe mindre.

I dagens samfunn mener vi at mer tid burde være den nye velferdsreformen. Vi trenger en ny samfunnskontrakt, der vi gir folk bedre balanse mellom jobb og fritid. Mer tid til det som virkelig betyr noe i livet. Mer tid til barna, til å ta vare på seg selv, de gamle foreldrene, jobbe frivillig, grave i hagen, eller hva enn som gjør en lykkelig.

Da MDG satt i byråd sammen med Arbeiderpartiet startet vi et toårig prøveprosjekt med redusert arbeidstid i Oslo, uten redusert lønn, på Lillo gård barnehage på Sagene. Men vi har fortsatt ikke hatt noen statlige forsøk i Norge.

Derfor vil vi i år gå i 1. mai-tog under parolen: Fritid er velferd. Ja til kortere arbeidstid! For å fortsette en kamp som arbeiderbevegelsen har kjempet i mange år, og som de nå trenger grønn hjelp til å fortsette. Vi håper flere partier og folk fra hele det politiske spekteret går sammen med oss: Så vi kan jobbe for å leve, ikke omvendt.

Les også: En brytningstid for fellesskapet (+)

Lars West Johnsen: Norges viktigste eksportvare er 125 år gammel

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen