Ifølge Fjellinjen gikk 3,5 milliarder bompengekroner i 2023 til blant annet nye T-baner og trikker med 1,25 milliarder kroner, drift av kollektivtrafikken 908 millioner, Fornebubanen 514 millioner, signalsystem til T-banen 389 millioner, nye Majorstuen stasjon 95 millioner og nye gang- og sykkelveier 227 millioner.
Alt dette er viktige prosjekter, og finansieringsmåten inngår som en del av den såkalte Oslopakke 3 som i en årrekke har fungert som et samarbeid mellom etater, kommuner og politiske partier.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/VNZ3DFTUXZEDTJ2CCUEEFELIJQ.jpg)
For å opprettholde et slikt system og et slikt nivå på investeringene, spiller altså bompengene en helt sentral rolle. Det er da helt nødvendig at enten det store biltrafikkvolumet som i dag passerer gjennom bomstasjonene opprettholdes, eller at biltrafikken reduseres noe mot at bomavgiftene økes for å gi tilsvarende gode økonomiske resultater.
For å opprettholde et slikt system og et slikt nivå på investeringene, spiller bompengene en helt sentral rolle.
Det kan godt være at biltrafikkvolumet er noe redusert i deler av byen, men i det store og hele er det minst like stor trafikk på innfartsveiene til hovedstaden som det har vært i mange år, med køer og enorme kostnader til logistikk for næringsliv og handel.
Mye tyder på at viljen i Oslo til å redusere biltrafikken inn og ut av byen er heller liten. For det finnes en lang rekke virkemidler for å få trafikkplagene ned, hvis Oslo virkelig ønsket en slik utvikling. Årsaken til at så lite skjer må derfor være hensynet til at Oslopakke 3 skal få opprettholdt pengestrømmen fra bomavgiftene?
Lars West Johnsen: Lytter folket til Støre lenger?
Dersom noen sentralt i Oslo kommune kunne bekrefte at dette er dagens politikk, ville vi få en visshet om at hensynet til klima- og miljøødeleggende veitrafikk er ganske begrenset ivaretatt i hovedstaden vår.