Det nærmer seg femårsjubileum for en av de alvorligste nestenulykkene i norsk maritim historie i fredstid. Den 23. mars 2019 befant det seg 1.373 mennesker om bord i «Viking Sky» som fikk motorstans i 15 meters bølger på Hustadvika. 470 av dem ble evakuert med helikopter.
Det lyktes mannskapet å få i gang nok motorkraft slik at skipet ikke havarerte i fjæresteinene. Det ble tidlig kjent at maskinene stoppet på grunn av lavt smøreoljenivå og at mannskapet hadde ignorert en rekke alarmer.
Siden har SHK, Statens Havarikommisjon, snart brukt fem år på å ferdigstille sin rapport, som gjentatte ganger har vært til finpussing gjennom «ekstern konsultasjon hos berørte parter», som kommisjonen beskriver arbeidsmetoden. Minimalt med informasjon er blitt meddelt offentligheten.
Inntil 2008 ville offentligheten fått et helt annet innsyn. Da ville det blitt holdt sjøforklaring for åpen rett, der alle sentralt involverte personer hadde forklaringsplikt. Eventuelle lovbrudd ville blitt kjapt avdekket, etterforsket og eventuelt retteført.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/2G23A3VE65HZZDF4CER63FL74I.jpg)
Siden SHK overtok, er offentlighetens mulighet for innsyn blitt dramatisk redusert. Heller ikke politiet har lenger den samme muligheten for å følge opp lovbrudd. Der er man i praksis i stor grad prisgitt opplysninger fra SHK.
Eventuelle lovbrudd berører ikke SHKs arbeid. SHK tar ikke stilling til verken sivilrettslig eller strafferettslig skyld. Deres rapporter skal kun brukes for å forbedre sjøsikkerheten, og skal ikke brukes til andre formål. Den samme tilbakeholdenheten er etter hvert også blitt vanlig praksis når SHK gransker flyulykker. Nå brukes et rigid EU-direktiv for sterkt å begrense det meste av informasjon til offentligheten.
Før 2008 ville offentligheten fått et helt annet innsyn. Da ville det blitt holdt sjøforklaring for åpen rett, der alle sentralt involverte personer hadde forklaringsplikt.
Vi som i mange år har arbeidet med å finne sannheten bak Partnair-havariet i 1989, opplever at til og med Samferdselsdepartementet går god for at innsyn i dokumenter som ble utarbeidet for snart 35 år siden, skal behandles etter lover og forordninger innført i 2005, 2010 og 2018. Departementet godtar altså å gi lover tilbakevirkende kraft, trass i Grunnlovens forbud mot slik praksis.
SHK, i motsetning til mange andre forvaltningsorgan, tviholder på sitt arkiv i egne lokaler, fremfor overlevering til Riksarkivet. Hvorfor?
Etter min mening har kommisjonenes sendrektige arbeidsmetoder blitt et samfunnsmessig problem, som en trussel mot demokratiske prinsipper om innsyn.
Les også: Ekspert mener Trumps makt øker
Det er nok å minne om hvordan Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker trengte 12 år og en rekke begjæringer før man forsto at grunnlaget for gjenåpning i Baneheia-saken hele tiden hadde ligget på kommisjonens bord. Fortsatt er det ikke gitt innsyn i kommisjonens vurderinger for dette.
Det burde være på høy tid å granske kommisjonene, eventuelt finne andre arbeidsmetoder som virker mer tillitvekkende enn dagens ordninger.