Krigen før Krigen?

Hvor mange i mellomkrigstiden forsto at de levde i en førkrigstid? I begynnelsen var det ikke mange, men mot slutten av 30-tallet ble det stadig flere.

Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, tar feil når hun i VG 11. februar skriver at Norge våren 1940 var helt uforberedt på at tyskerne skulle komme hit fordi «den norske Ap-regjeringen den gangen hadde ment at det var unødvendig å ruste opp».

Faktum er at Nygaardsvold-regjeringen hadde satt i gang en massiv opprustning. Forsvarsbudsjettet økte fra 43 millioner i 1935–36 til 234 millioner i 1939–40. Men det tar tid å bygge opp et sterkt forsvar, og opprustningen kom for seint i gang.

Borgerkrigen i Spania var krigen før Krigen. Den britiske historikeren Paul Preston er en av flere som har hevdet at hadde Mussolini og Hitler blitt stoppet i Spania, så hadde det ikke blitt noen Annen verdenskrig.

Demokratiene i Vest-Europa hadde ressursene til å stoppe diktatorene, men manglet viljen.

Ser vi det samme nå?

I sommer besøkte jeg fredsmuseet i Guernica. Guernica, eller Gernika på baskisk, var byen i Nord-Spania der tyske og italienske piloter prøvde ut terrorbombing som militær taktikk under den spanske borgerkrigen. Den 26. april 1937 var en markedsdag og Pablo Picassos berømte maleri viser hvordan menn, kvinner og barn – og husdyr som skulle selges på markedet – ble revet i stykker.

I dag er det Ukraina som er åstedet for utprøving av nye militære taktikker og målrettete angrep på sivile. Kanskje er Ukraina vår tids «krigen før Krigen»?

I dag er det Ukraina som er åstedet for utprøving av nye militære taktikker og målrettete angrep på sivile. Human Rights Watch har anslått at bare i Mariupol ble minst 8.000 mennesker drept det første året etter Russlands invasjon. Kanskje er Ukraina vår tids «krigen før Krigen»?

Tidligere Fox News-journalist Tucker Carlsons intervju med Vladimir Putin for en drøy uke siden, synliggjorde at han ikke har endret sine krigsmål eller sitt imperialistiske verdensbilde. En våpenhvile eller en «frossen konflikt» i Ukraina vil ikke være fred, bare en utsettelse som vil gi Russland tid til å bygge seg opp før Putin beordrer nye angrep.

Skal det bli fred må Russland tape.

I det øyeblikk Putin og andre ikke lenger tror at USA vil slåss sammen med Europa, er NATO alvorlig svekket.

Samtidig ser vi at Donald Trump som amerikansk presidentkandidat aktivt undergraver tilliten til NATO, en allianse han ønsket å trekke USA ut av da han var president. Derfor har Senatet nylig vedtatt en lov som skal hindre ham å gjøre nettopp det, skulle han bli valgt på nytt.

Kjell Werner: Samlet står vi sterkere

Men formelle vedtak i Senatet betyr lite. Som Anne Appelbaum peker på i siste nummer av The Atlantic: Grunnlaget for NATOs styrke er psykologisk. Det er forventningen om et kollektivt forsvar som sørger for avskrekking. Ordlyden i artikkel 5 spiller ingen rolle hvis en nyvalgt president Trump kunngjør på sosiale medier at USA ikke lenger vil komme sine allierte til unnsetning.

I det øyeblikk Putin og andre ikke lenger tror at USA vil slåss sammen med Europa, er NATO alvorlig svekket.

Våre enorme olje- og gassinntekter, blant annet som følge av Putins angrepskrig, gjør at vi har råd til både å ruste opp eget forsvar og å øke støtten til Ukraina.

Sikkerhetskorrespondent for CNN Nick Paton Walsh skrev nylig at et svekket NATO ikke vil føre til en fullskala invasjon fra Russland, men snarere nålestikk og provokasjoner for å teste røde linjer og beredskap. Han spør: «Er NATO villig til å gå til krig mot Moskva for å forsvare de deler av Estland som snakker russisk? Eller den bittelille norske øya Svalbard med delvis russisk befolkning?».

At spørsmålene stilles, viser alvoret i situasjonen.

Stilt overfor den dobbelte utfordringen, Putin og Trump, må Norge gjøre to ting samtidig, og vi må gjøre det raskt: Både ruste opp eget forsvar og øke støtten til Ukraina.

Våre enorme olje- og gassinntekter, blant annet som følge av Putins angrepskrig, gjør at vi har råd til begge deler.

Dette bør vi gjøre:

• Vise Russland at støtten til Ukraina vil vedvare, og øke beløpene og forlenge rammen for Nansen-programmet fra 5 til for eksempel 15 år. Fem år er ikke lang tid. Norge hadde soldater på Balkan i 13 år (1992–2005) og i Afghanistan var vi i tjue (2001–2021).
• Gi Ukraina tilgang til mer avansert militær og sivil teknologi. For eksempel har offshore-industrien sannsynligvis undervannsroboter og mye annet som det ukrainske forsvaret kan bruke på nye kreative måter.
• Vedta i Stortinget at Norge skal bruke minst 3 % av landets bruttonasjonalprodukt på forsvar. Norge er i dag det eneste NATO-landet med grense til Russland som ikke har nådd NATOs felles målsetting om å bruke minst 2 % av BNP på Forsvaret. Det holder ikke. Vi trenger både mer luftvern, langtrekkende rakettartilleri, droner, flere vernepliktige i aktiv tjeneste, en dobling av Heimevernet, etterfylling av ammunisjonslagre, en større hær og flere helikoptre og marinefartøyer.
• Si ja til et utvidet forsvarssamarbeid med USA, men samtidig tenke nytt og kreativt rundt hva slags kapasiteter forsvaret vårt trenger, slik at vi får en selvstendig evne til avskrekking, uavhengig av USAs bistand.

Kari Kristensen: Drømmen om Norden

Krig truer Europa på ny. Storbritannias hærsjef, generalen sir Patrick Sanders, har sagt at vi lever i en førkrigstid og at befolkningen bør forberede seg på mobilisering fordi dagens profesjonelle hær er for liten.

Som nabo til Russland er vi sårbare, men vi kan gjøre mye for å øke vår egen sikkerhet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen