Regjeringen foreslår nå en endring i barnetrygdloven, som vil føre til at barnefamilier som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse – i praksis barnefamilier fra Ukraina – mister retten til barnetrygd det første året de oppholder seg i Norge.
De foreslåtte innstramningene overfor ukrainske flyktninger er et løftebrudd fra regjeringen, som i Hurdalsplattformen har forpliktet seg til å «redusere fattigdom, særlig den som rammer barnefamilier».
Å kutte i barnetrygden til familier på flukt i Norge, slik som regjeringen nå foreslår, vil legge stein til byrden for familier og barn i en svært krevende livssituasjon. Det vil åpenbart ikke være til barnas beste.
Ukrainske barn som Redd Barna snakker med forteller om hvor bekymret de er fordi familien har dårlig råd. Barna vil betale prisen for et slikt kutt i form av økt stress i hverdagen, utenforskap, og at de ikke får råd til å delta på fritidsaktiviteter.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/3CVJFP3G65DC3P56WU2ZTRQDHY.jpg)
Regjeringen forsvarer kuttforslaget sitt med at «asylsøkere, herunder barnefamilier, ivaretas økonomisk i mottakssystemet gjennom stønadsordninger.» Denne påstanden faller på sin egen urimelighet siden stønadssatsene i utgangspunktet er for lave. Det er godt dokumentert.
Oslo Met avdekket i 2018 at matmangel i asylmottak er et alvorlig problem, og Fafo viste i fjor at problemet ikke er blitt mindre. Det meldes om stor økning av barnefamilier og ukrainske flyktninger i matkøene.
I rapporten «Ivaretakelse av barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger» fra Redd Barna og advokatfirmaet Wiersholm fastslås det at nivåene på stønadssatser er så lave at barnets rett til tilfredsstillende levekår, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 27, utfordres.
FNs barnekomité bemerker at staten må øke satsene for barnetrygden, ikke kutte den, slik som regjeringen nå foreslår.
Regjeringens egenoppnevnte ekspertgruppe for barn i fattige familier la i fjor høst fram en rapport hvor det pekes på at «nivået på flere stønader som flyktninger ofte mottar ligger under lavinntektsgrensen, og tilflytting vil dermed automatisk føre til en økning i lavinntektstallene».
Både FNs barnekomité og komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har uttrykt bekymring for den høye andelen barn som vokser opp i fattige familier i Norge, og har anbefalt at staten intensiverer innsatsen for å bekjempe fattigdommen. Barnekomiteen bemerker at staten må øke satsene for barnetrygden, ikke kutte den, slik som regjeringen nå foreslår.
Les også: Det tarveligste vedtaket i nyere norsk historie
Innvandringsregulerende hensyn må ikke gå på bekostning av barns rettigheter. Barneminister Kjersti Toppe (Sp) må nå komme på banen og stanse forslaget, slik at barn på flukt i Norge ikke blir sendt rett inn i fattigdomsfella.