Folk flest bor i en by. Tre millioner av Norges befolkning bor i en av landets 30 største kommuner. Likevel har regjeringen så langt ikke vist særlig interesse for byene.
Et resultat av dette er at regjeringspartiet Arbeiderpartiet gjorde et historisk dårlig valg i byene. Det er betegnende å høre tidligere byrådsleder Raymond Johansen fortelle om hvordan han måtte søke støtte hos SV på Stortinget i saker om barnevern og kollektivtransport, istedenfor hos sin egen regjering. Den sittende regjeringen har så langt sviktet byene.
Nå får regjeringen en sjanse til å vise at den ikke har glemt byene helt. Til våren skal de nemlig legge frem et nytt inntektssystem for kommunene, og en rekke kommuner med svak skatteinngang har samlet seg bak et initiativ og holder en konferanse i Larvik kommende uke.
Jeg har forståelse for at kommuner som står i en krevende økonomisk situasjon trenger mer penger, men det de ber om fremstår som et angrep på Oslo. Jeg mener det blir feil å sette kommunene opp hverandre i denne sammenhengen, derfor reiser jeg til Larvik mandag for å tale Oslos sak.
I Oslo vokser 16 prosent av barna opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er betydelig over landsgjennomsnittet, men det viser ikke hele bildet. Det er store forskjeller innad byen vår. I bydel Stovner bor ett av tre barn i familier med vedvarende lavinntekt. Zoomer vi nærmere inn på et lavere geografisk nivå, ser vi at i noen områder bor over halvparten av barna i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Levekårsutvalget viste hvordan opphopning av levekårsutfordringer gjør at byene bruker ekstra ressurser på skole, barnehage, sosiale tjenester, boligsosialt arbeid, forebygging av rusproblemer og psykiske lidelser. Utvalget var bekymret for at byene ikke blir tilstrekkelig kompensert for disse kostnadene gjennom inntektssystemet.
Byrådet i Oslo deler disse bekymringene. Regjeringen får nå mulighet til å rette opp noe av denne skjevheten når de skal legge fram nytt inntektssystem til våren.
Jeg har forståelse for at kommuner som står i en krevende økonomisk situasjon trenger mer penger, men det de ber om fremstår som et angrep på Oslo.
Det er ingen hemmelighet at Oslo kommune har skatteinntekter over landsgjennomsnittet. Vi har innbyggere som betaler mye i inntekts- og formuesskatt. Men vi har også en del høyere kostnader enn andre kommuner som ikke blir kompensert gjennom inntektssystemet. Levekårsutfordringer er en del av det, men det er også mye annet som er dyrere i Oslo. Høyere eiendoms- og tomtepriser, leiepriser og lønnskostnader gir Oslo kommune økte kostnader.
Når regjeringen nå skal endre inntektssystemet vil jeg minne om to ting: For det første foregår det allerede en stor grad av omfordeling. I fjor ble 10 milliarder kroner av skatt innbetalt av innbyggerne i Oslo omfordelt til resten av landet. For det andre har Oslo tapt på alle endringene de siste 15 årene som gjelder skatt i inntektssystemet. Er det rimelig at vi skal tape igjen?
Lars West Johnsen: Alvorlig-bingo på Stortinget
Inntektssystemet er en ren omfordeling mellom kommunene. Det betyr at der noen vinner, er det andre som taper. Regjeringen vil være opptatt av fordelingsvirkninger når den skal endre inntektssystemet. Jeg vil oppfordre regjeringen til ikke å se seg blind på antall kommuner som vinner og taper.
En kommune er ikke et mål i seg selv, men et middel for menneskene som bor der. I stedet for å telle ordførerkjeder, bør regjeringen legge større vekt på hvor mange mennesker som berøres positivt eller negativt av endringene.
