Skjebnetime for Guatemala

Guatemala har etter presidentvalget i august opplevd en intens dragkamp mellom autoritære krefter og demokratiske verdier. Utviklingsfondet, som har jobbet i landet i mange år, mener Norge og det internasjonale samfunnet må ha sine øyne på situasjonen som utspiller seg.

Valgvinneren i 2023 ble mot alle odds sosialdemokraten og antikorrupsjons-kandidaten Bernardo Arévalo fra partiet Semilla (Frø). Med en valgkampanje på lavbudsjett tydde Arévalo til sosiale medier og nådde på kort tid mange ungdommer.

Søndag 14. januar skal han innsettes som president. Arévalo blir sett på som de fattiges kandidat, og maktskiftet er en historisk mulighet til å få utviklingen tilbake i et demokratisk spor etter mange år med korrupte og autoritære regjeringer.

Utviklingsfondet jobber med matsikkerhet og lokal utvikling i det rurale Guatemala. Bernardo Arévalo har skapt begeistring hos våre lokale partnerorganisasjoner. «Vår kandidat vant», var den klare konklusjonen i august. Et nytt håp og en ny optimisme ble skapt.

Øverst på sin politiske agenda setter Arévalo kampen mot korrupsjon, beskyttelse av miljøet og sosial utvikling. Arévalo blir sett på som den rake motsetningen til den sittende regjeringen: Han har ingen bånd til kriminelle eller finansiering fra narkotrafikken. Han lar seg ikke bestikke av gruveindustrien eller de store pengeinteressene i det industrielle landbruket.

Tvert imot var det anti-korrupsjonsprotestene i 2015 som ga næring til det nye partiet hans, Semilla. Arévalo blir sett på som en stødig statsmann, med doktorgradsstudier fra Nederland og bakgrunn i diplomati. I tillegg er han sønn av Juan José Arévalo, den første demokratisk valgte presidenten i Guatemalas historie.

Fredsavtalen i 1996, som Norge var delaktig i å fremforhandle, har ikke ført til store endringer for landets urfolk. Urfolkene fortsetter å utgjøre de fattigste i landet.

Guatemala har i mange år vært styrt av en allianse mellom hæren og en politisk og økonomisk elite, med involvering i grove korrupsjonssaker og brudd på menneskerettigheter. Denne maktalliansen kontrollerer kongressen og domstolene og straffefrihet er et utbredt privilegium. Den avgående regjeringen, med den konservative presidenten Alejandro Giammatei, har begrenset ytringsfriheten med både fengslinger og vilkårlig rettsforfølgelse av journalister.

Fredsavtalen i 1996, som Norge var delaktig i å fremforhandle, har ikke ført til store endringer for landets urfolk. Urfolkene fortsetter å utgjøre de fattigste i landet, de blir fortsatt utsatt for rasisme og strukturell undertrykkelse, og er betydelig underrepresentert i politikken.

Den nye presidenten Arévalos vilje til å lytte til urfolks og bøndenes krav om rettigheter vekker begeistring. Arévalo og partiet Semilla har lagt en plan for å møte de store utfordringene i landet. 60 prosent av landets 18 millioner lever i fattigdom, og omtrent 20 prosent i ekstrem fattigdom. Halvparten av alle barn under fem år lider av kronisk underernæring. Politikken skal adressere den manglende matsikkerheten, mangelen på økonomisk inntekt, boligforhold, miljømessige sanitærforhold og tilgang til drikkevann.

Guatemala er et av de mest sårbare landene i verden når det gjelder klimaendringer. Ekstreme værhendelser – som langvarig tørke, kraftige nedbørsmengder, flom og temperatursvingninger – skjer stadig oftere og truer matsikkerheten. Effekten av klimaendringer forverres av nedbrytingen av økosystemer, hovedsakelig avskoging.

Mye er forårsaket av det industrielle landbruket og gruveindustri. Beskyttelse av naturen står høyt på agendaen til Arévalo, med ønske om en overgang fra ekstraktiv økonomi til en økonomi basert på regenerativ, ren og sirkulær produksjon. Plantejorda, vannkildene og skogene må gjenopprettes og beskyttes bedre, sier partiprogrammet.

Flere aktører som Utviklingsfondet er i jevnlig kontakt med i Guatemala, er kun moderate optimister. De mener at på tross av Arévalos og den nye regjeringens gode intensjoner om fattigdomsbekjempelse og sosial rettferdighet, så vil hans periode først og fremst bli en intens dragkamp mot den rådende makteliten. Uten flertall i Kongressen, og med en domstol som i stor grad er kontrollert av den korrupte maktalliansen, er det lite Arévalo faktisk vil kunne utrette.

Etter valgseieren i august og fram til nå har det hersket tvil om Arévalo faktisk vil kunne bli innsatt som landets president.

Maktalliansen har mobilisert for å diskreditere valget, kriminalisere partiet Semilla og avsette Arévalo før han i det hele tatt blir president. Før valgkommisjonen erklærte Arévalo som valgvinner, besluttet en dommer å suspendere partiet Semilla. Men dette ble opphevet etter høylytte protester.

Det ble også rett etter valgseieren avslørt attentatplaner mot Arévalo. Riksadvokatens gjentatte innblanding i valgkommisjonen, med razziaer mot valgkommisjonens kontorer, har vært et klart brudd på landets grunnlov.

Disse forsøkene på å velte valgresultatet har vekket en bred motstandsbevegelse, ledet av urfolks- og bondeorganisasjoner. Det førte til en omfattende nasjonalstreik med veiblokader som lammet landet i oktober og november.

I tiden framover vil det bli ekstra viktig å følge med på situasjonen i Guatemala. Flere mistenker planer om et politisk kupp for å gjenopprette status quo for den privilegerte eliten.

Også nå, rett før innsettelsen av Arévalo, har urfolksorganisasjonene tydelig uttrykt at de vil innta hovedstaden og mobilisere stort dersom maktovertakelsen blir hindret. Urfolkenes protester og mobilisering, sammen med massive reaksjoner internasjonalt fra spesielt Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), USA og EU har gjort det vanskeligere for den rådende maktalliansen å kaste ut Arévalo og hans parti Semilla.

Les også: Krisene som går i glemmeboka

Norge har også engasjert seg noe gjennom valgobservatører, etablert kontakt med den nye presidenten og uttrykt bekymring over sivilsamfunnets innskrenkede handlingsrom. I tiden framover vil det bli ekstra viktig å følge med på situasjonen i Guatemala. Flere mistenker planer om et politisk kupp for å gjenopprette status quo for den privilegerte eliten.

Det er en skjør vår for demokratiet i Guatemala, og internasjonale aktører som Norge bør spille en viktig rolle som vaktbikkje.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen