Villreinen er truet – av sykdommer og menneskelig aktivitet. Jakt på villrein gjør dem blir unødig redde for mennesker. Derfor får utbygging mye større konsekvenser for villrein enn om man ikke hadde jaktet på dem.
Nesten hele den siste resten av den nordeuropeiske villreinstammen er i Sør-Norge. Villreinen unngår mennesker og all menneskelig aktivitet, som veier og bebyggelse. Den holder minst fem kilometer avstand til alt menneskeskapt, og langt unna steder der mennesker ferdes.
Villreinen er regnet som nær truet på den norske rødlisten, og er først og fremst truet av tap og oppsplitting av leveområder. Rein kan rammes av en rekke sykdommer, som fotråte, smittsom øyebetennelse, hjernemark og skrantesyke.
Da det første tilfellet av skrantesyke ble påvist på Nordfjella, ble det besluttet å utrydde reinen i dette området for å hindre at skrantesyken skulle spre seg videre. Man lyktes ikke i å utrydde skrantesyken på denne måten, og rein med skrantesyke finnes nå på Hardangervidda.
Vi vet ikke om det er mulig å utrydde skrantesyken i Norge, men alternativene synes å være enten å utrydde all rein på Hardangervidda, la vidda være uten rein til man er sikker på at all smitte er borte, og så innføre nye rein der – eller å leve med at skrantesyken finnes.
Les også: Fant 12 døde rådyr
Det fortoner seg ikke attraktivt å utrydde den genetisk særpregede reinbestanden på Hardangervidda. Man er uansett ikke sikre på at et slikt tiltak ville utrydde skrantesyken. Det man nå satser på, er å redusere bestandene, og spesielt skyte flest mulig av de voksne reinoksene. Men det kan føre til en generell svekkelse av bestanden.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/4WWOVWBZNRGNDNPL6VW3ICA7MU.jpg)
Villreinen er, med god grunn, svært redd for mennesker. I steinalderen brukte man fangstgroper og spyd. Vi ble ikke virkelig farlige for reinen før noen begynte å jakte med gevær på 1800-tallet, en jakt som i løpet av 1900-tallet er blitt en folkesport.
Rein er ikke nødvendigvis av natur spesielt redde for mennesker: Tamreinen i Finnmark blir ikke forstyrret på samme måte av menneskers nærvær som villreinen i Sør-Norge. Det er en betydelig arvelig komponent i hvor redd reinen er for mennesker, da viltlevende rein som delvis stammer fra tamrein har kortere fluktavstand fra mennesker enn rene villreinstammer.
Avskytingen av villrein reguleres av jaktkvoter og truer ikke i seg selv størrelsen på reinpopulasjonen, men jakten gjør at reinens frykt for mennesker opprettholdes.
Villreinens ekstreme frykt for mennesker gjør at den ikke kan bruke store deler av sine potensielle beiteområder, og den kan ikke migrere fritt der veier og hyttefelter har kommet opp. Et fornuftig tiltak vil være å stanse hyttebygging i fjellområder.
Vi vet av erfaringer fra andre land at når man slutter å jakte vil de jaktbare dyrene slutte å være redde for mennesker.
På Dovrefjell har man foreslått å gå enda lengre: Det er blant annet foreslått å stenge turisthyttene Reinheim og Snøheim, stenge turstier, og å legge E6 og jernbanen i tunell mellom villreinområder.
Dette er tiltak som er svært inngripende for allmenhetens bruk av områdene og det koster minst 300 millioner kroner å lage å lage én kilometer tunell. Verdien av reinkjøttet er optimistisk regnet til 30 millioner kroner per år, så kostnadene ved å lage tuneller kan ikke forsvares med matutbyttet av reinjakten. Det vil dessuten bli en trist tur for reisende over fjellet om ferden går gjennom en tunell.
Et langt mer rasjonelt tiltak ville være å totalfrede villreinen, og slippe til rovdyrene. Vi vet av erfaringer fra andre land at når man slutter å jakte vil de jaktbare dyrene slutte å være redde for mennesker.
Det betyr at hytter, veier og menneskelig ferdsel, inkludert biltrafikk, på sikt ikke vil forstyrre villreinen så mye, og at mye større områder dermed blir tilgjengelige for reinen.
Les også: DNT trenger flere frivillige
Man har sett at der ulv får «forvalte» elgpopulasjonen vil de fortrinnsvis ta ut syke individer. Foreløpige data fra USA tyder også på at ulver effektivt eliminerer hjortedyr med begynnende symptomer på skrantesyke. Under press fra rovdyrene vil de sterkeste reinoksene overleve og reprodusere, noe som vil være bra for hele populasjonens helse.
Rovdyr gir negative konsekvenser for sauebeitenæringen, men Norge har råd til å subsidiere gjeting av sau i områder med rovdyr og villrein.
De som vil tape på et jaktforbud på kort sikt er jegerne, som ikke får oppleve det de synes er årets høydepunkt, og de som leier ut hytter og eventuelle jaktrettigheter. Men på lengre sikt vil villreinjakten uansett opphøre om villreinen forsvinner.
Norsk natur er allerede en turistmagnet, og vil bli det enda mer om vi kan vise frem en natur der man kan se ville dyr – ikke bare fjell og vegetasjon.
De som vil vinne på å avslutte villreinjakten, er villreinen og alle som vil kunne glede seg over å se disse vakre dyrene i sitt rette element, slik man kan se ville dyr i nasjonalparker i andre land.
Norsk natur er allerede en turistmagnet, og vil bli det enda mer om vi kan vise frem en natur der man kan se ville dyr – ikke bare fjell og vegetasjon. Prognosen for norsk reiseliv tyder på en årlig omsetning på ca. 250 milliarder kroner.
Det vil være god økonomi i å prioritere naturvern i Norge.