Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), framstår som litt hjelpeløs når han forsøker å forsvare de kommersielle kjedebarnehagene (Dagsavisen 25. desember), for det er disse denne saken dreier seg om, ikke de ideelle.
Først må han hente en banal metafor fra hoppsporten – bomme på hoppkanten – så bruker han en utredning betalt av PBL som støttehjul, for deretter å hevde at skepsis til kommersielle kjedebarnehager bare er ideologi.
At noen har tjent penger på barnehageforliket kan vi imidlertid være enige om, men det er ikke staten. Her er fakta om noen kommersielle kjedebarnehager: Alle de store kommersielle barnehagekjedene har de siste årene solgt unna barnehageeiendommer, bygd med offentlig støtte, til utenlandske eiere. Nå går 797 millioner barnehagekroner i husleie til utenlandske selskaper hvert år.
Eierne fikk offentlig støtte for å bygge barnehager: Nå har eierne tjent milliarder på å selge bygningene til utlandet. Minst 439 norske barnehagebygg har utenlandske eiere.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/SBMVHL2LUFBFTH2PVKA2JEQOVU.jpg)
Læringsverkstedet solgte 138 barnehageeiendommer til SBB (svensk eiendomsselskap) sommeren 2020, for 4,25 milliarder kroner. Årlig husleie til SBB vil være 251,4 millioner. Fus-kjeden solgte 142 barnehageeiendommer til SBB i desember 2021 for 4,6 milliarder kroner. Årlig husleie til SBB vil være 262 millioner. Og det er mange tilsvarende eksempler.
Så til Schjelderups «støttehjul»; utredninger fra Agenda Kaupang. I Storberget-utvalgets utredning om finansiering av private barnehager (oppnevnt av regjeringen Solberg) står det på side 155: «I Agenda Kaupangs rapport, bestilt av PBL, argumenteres det for at det offentlige sparer betydelige midler gjennom å bruke private barnehager. I estimatene fra Agenda Kaupang er en sentral størrelse gjennomsnittlige utgifter per oppholdstime for kommunale og private barnehager på landsbasis. Estimatene fra Agenda Kaupang hviler indirekte på en forutsetning om at det er lik fordeling av private og kommunale barnehager i kommunene og at utgiftene til kommunene er like. Dette er ikke tilfelle i Norge.»
Er det ideologi å kreve at skattebetalernes penger, bevilget til barnehagene, skal brukes på barna – og ikke havne i lommene til barnehagemilliardærer?
Utvalget viser så i en grafisk framstilling at det hovedsakelig er kommunale barnehager i de minste kommunene, der geografien gjør at kostnadene per barn blir høyere. Det samme vil gjelde om man forsøker å bruke Kostra-tall.
Så til «bare ideologi»: Er det ideologi å kreve at skattebetalernes penger, bevilget til barnehagene, skal brukes på barna – og ikke havne i lommene til barnehagemilliardærer? Dersom dette er «ideologi», så er det en idelogi som deles av flertallet i det norske folk.