Hvit måned, hjelper det?

Nordmenn drikker mye alkohol gjennom desember og julen, og mange lurer på om de skal ha en alkoholfri januar, en såkalt hvit måned.

Alkohol er knyttet til utvikling av en rekke sykdommer, blant annet ulike former for kreft, hjerte-karsykdommer og leversykdom. I tillegg vil overdrevet alkoholforbruk påvirke psykisk velvære og relasjoner til andre.

Det kan med andre ord høres nyttig ut å ta en måned fri fra alkoholen etter at mange har drukket mer enn vanlig i julehøytiden. Men har det noen effekt, og hvem kan ha nytte av det? Nyere forskning kan nå gi oss noen svar på dette.

Det å ha en hvit måned etter perioder med høyere alkoholinntak, som sommerferien eller julen, har vært et kjent fenomen over tid. Mange har ambisjoner om dette, og kanskje enda flere sier at de skal gjøre det.

Vi har ingen tall på hvor mange som har en hvit januar i Norge. Men vi vet at desember er det den største salgsmåneden til Vinmonopolet, og januar den med lavest salg. Dette kan tyde på at mange drikker mindre alkohol i måneden etter julehøytiden.

Det har også den siste tiden vært en økt interesse for å drikke mindre, og i aviser og sosiale medier kommer det frem at flere kutter ut alkohol uten at de nødvendigvis har et problemfylt drikkemønster.

Det antas at en god del nordmenn ikke drikker alkohol i januar, men det finnes ingen konkrete tall på dette. I England ble derimot det å ha en hvit måned i januar – Dry January – lansert som en folkehelsekampanje i 2013. Utfordringen er å la være å drikke alkohol i hele januar. Man kan registrere seg og få støtte via sms og sosiale medier. Det er anslått at bare én prosent deltar ved registering, mens resten deltar uoffisielt.

Kampanjen er blitt svært populær, med en økning fra 4.000 deltakere i 2013 til 4 millioner i 2018. Flere og flere ønsker å undersøke eget forhold til alkohol og prøver en tørr januar. Mange lurer på om de drikker for mye, og om alkoholen er blitt en (u)vane. Motivasjonen med å delta kan være at man tenker at man oppnår helsegevinster, man sparer penger, får bedre søvn og vektreduksjon.

Men har kortere perioder med totalavhold fra alkohol som dette positive helseeffekter?

Forskning viser en rekke positive effekter av å ha en hvit måned. Man ser blant annet helsegevinster på kort sikt i form av positive effekter på vekt, lever og blodtrykk. Risikoen for å utvikle diabetes går ned, og kreftrelaterte vekstfaktorer reduseres. De fleste opplever bedring av søvn og mer overskudd.

Hvis man allerede har et overforbruk av alkohol og går tilbake til sitt tidligere alkoholforbruk, forsvinner helsegevinstene raskt.

Forskning viser også at folk får større bevissthet om sitt eget alkoholforbruk, og større motivasjon for å endre inntaket. En hvit måned kan i tillegg redusere problematisk drikking og øke evnen til å takke nei til alkohol i ulike settinger.

Faktisk viser det seg at de som deltar drikker mindre enn de gjorde før seks måneder etter. Dette gjelder selv om de ikke fullfører hele måneden, og likevel drikker alkohol. Folk som deltar, forteller at de får nye erfaringer knyttet til aktiviteter som tidligere var forbundet med å drikke alkohol. At å se en film, delta i helgemiddager og sosialt samvær, fremdeles er interessant og morsomt uten alkoholen.

Helsegevinstene nevnt over vil gjelde mange som velger å være en måned uten alkohol. Men hvis man allerede har et overforbruk av alkohol og går tilbake til sitt tidligere alkoholforbruk, forsvinner helsegevinstene raskt.

Kritikken mot denne type kampanjer har vært at folk drikker mindre en måned, for så å kompensere for dette og drikke enda mer etterpå. Men så langt tyder tallene på at bare 10–15 % opplever denne rekyleffekten, og at det er de som drikker mest i utgangspunktet.

Å ha en avholdende måned en gang i året vil redusere alkoholforbruket på årsbasis, og det er den totale mengden over tid som antas å ha skadelig effekt.

Er de som deltar representative for befolkningen som helhet? En studie sammenlignet deltakere med et utvalg av befolkningen ellers og fant at folk som deltok i Dry January-kampanjen i større grad enn andre hadde en tendens til å ha en risikofylt eller skadelig bruk av alkohol.

Konklusjonen så langt er at denne type kampanjer tiltrekker seg personer som er mer bekymret for eget alkoholforbruk. Det er også et viktig poeng at denne type kampanjer ikke retter seg mot folk med mer alvorlig alkoholbrukslidelse, det vil si de med avhengighet av alkohol. Forskning har heller ikke vist at økt deltakelse i Dry January reduserer det månedlige alkoholforbruket i befolkningen.

Så er det grunn til å anbefale folk å ta en hvit måned? Oppsummert tyder forskningen på at det å ha en hvit måned kan ha positive korttidseffekter på fysisk og psykisk helse.

Les også: – Det å bli klådd og tafset på ses på som vanlig

Andre positive effekter er større bevissthet om egen drikking og i hvilke situasjoner man drikker. Personer med overforbruk vil i en del tilfeller redusere alkoholinntaket over tid, og de som ikke har problemer vil ofte drikke mindre i etterkant av januar.

Når det er sagt vet vi vet mindre om langtidseffektene av det å ha repeterte kortere perioder med avhold over tid. Å ha en avholdende måned en gang i året vil redusere alkoholforbruket på årsbasis, og det er den totale mengden over tid som antas å ha skadelig effekt. Men vi vet ikke nok om dette så langt.

For de fleste vil det likevel være vel verdt å teste dette ut.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen