Det blågrønne byrådet i Oslo har i sin tilleggsinnstilling til årets budsjettforslag foreslått å kutte 1,5 millioner fra tilskuddsordningen «Tiltak til likestilling og kvinnefrigjøring», også kjent som kvinnepotten.
Disse pengene ønsker byrådet nå at skal omfordeles og isteden gå til kriminalitetsforebyggende tiltak i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.
I realiteten betyr dette at byrådet ønsker å ta midler fra en allerede beskjeden tilskuddsordning på litt over 5 millioner. Det er et kutt som vil ramme Oslos kvinneorganisasjoner hardt.
Tilskuddsordningen for likestilling og kvinnefrigjøring (kvinnepotten) ble opprettet i 2018 og har siden oppstarten gjort det mulig for kvinneorganisasjoner i Oslo å kunne søke økonomisk støtte til små og store prosjekter. Kvinnepotten har hatt et bredt nedslagsfelt, noe som enkelt kommer til syne hvis man ser på hvilke prosjekter som har fått støtte de siste tre årene.
Overraskelsen var derfor stor når vi kunne lese i Dagsavisen 30. november at byrådsleder Eirik Lae Solberg beskriver denne ordninga som en lite brukt tilskuddsordning. Dette beror i beste fall på en misforståelse eller uvitenhet om arbeidet som kvinneorganisasjonene i Oslo gjør.
Det var 36 prosjekter som fikk midler fra denne tilskuddsordningen i 2023, hele 26 av prosjektene som fikk støtte var direkte rettet mot og/eller drevet av minoritetskvinner. Det var 26 søknader som ikke fikk støtte. Så her tar Eirik Lae Solberg feil: Dette er ikke en lite brukt tilskuddsordning.
Når midlene begrenses slik det nå foreslås, så blir organisert samarbeid mellom minoritets- og majoritetskvinner det første som ryker.
Ved å sette disse to tilskuddordningene opp mot hverandre skaper byrådet en kunstig motsetning mellom to tiltak som i utgangspunktet utfyller hverandre. Vi veit også at vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem, og mange av mottakerne av tilskuddet til likestilling og kvinnefrigjøring jobber spesifikt med forebygging av vold mot kvinner.
Det kan bidra til å bryte sirkelen der vold går i arv. Kvinneorganisasjonene, og særlig minoritetskvinneorganisasjonene, har en særegen tilgang til flere grupper kvinner. Denne tilgangen vil i stor grad vil forsvinne om kvinnepotten kuttes.
Når midlene begrenses slik det nå foreslås, så blir samarbeid mellom minoritets- og majoritetskvinneorganisasjoner det første som ryker når organisasjonene må prioritere mellom eksisterende tiltak og nybrottsarbeid. Kvinnepottens bidrag har fungert som en brobygger mellom minoritets- og majoritetskvinneorganisasjoner.
Oslos kvinneorganisasjoner sitter på en unik kunnskap og bred erfaring om hvilke behov som ikke blir dekket av andre offentlige tiltak og har lang erfaring med å skape viktige sosiale spillerom for kvinner med ulik bragrunn og behov.
Jo Moen Bredeveien: Lengst framme i frontlinjen
Takket være kvinnepotten har det frivillige mangfoldet av kvinneorganisasjoner kunnet fortsette sitt viktige arbeid. Ved å kutte 1,5 million fra denne kvinnepotten forsvinner mye av kunnskapen og mulighetsrommet for disse organisasjonene, og med det viktige tilbud til Oslos kvinner.
Vi krever at byrådet tar kvinners mulighet til organisering på alvor og opprettholder tilskuddsordninga minst på 2023-nivå.
