Forverrer tillitskrisa

Skyldes mediestormen rundt Raymond Johansens etterlønn at folk ikke forsto hva saken handla om? Nei, selvsagt ikke. Men det er det inntrykket vi skal sitte igjen med, og det lover ikke godt for tilliten mellom velgerne og politikerne framover.

«Jeg tror mange av de som sliter aller mest nå kjenner på at noen har privilegier de selv ikke har. Det forsterker utfordringene til Arbeiderpartiet. At vi har hatt de krisene er krevende. Utenomsportslig aktivitet er krevende».

Slik oppsummerte Raymond Johansen, tidligere byrådsleder og nå bystyrerepresentant, Arbeiderpartiets fall og nylige valgnederlag i Dagsavisen i slutten av oktober i år.

En måned senere avslørte NRK at Johansen planla å cashe ut maksimal etterlønn på nær 400.000 kroner, mens det sto en ny jobb klar til ham da han gikk av som byrådsleder 25. oktober. Hvorfor skulle han ha disse pengene? Jo, Johansen mente han fortjente ferie fram til oppstart i Norsk folkehjelp en gang mellom 8. og 25. januar – betalt av Oslo kommune.

En serie med nye avsløringer og reaksjoner fulgte, og mediestormen var et faktum. Like kontant som den starta, stilna den likevel etter ei uke med Johansens utspill om at han ville framskynde oppstarten som betalt generalsekretær til 1. januar.

Og da var vel saken grei?

Ja mener Johansen, men medietrykket skulle han gjerne vært foruten: – Det har vært litt mye styr med etterlønnen, og det må jeg ta ansvar for selv med mitt noe udiplomatiske svar til NRK.

Den omfattende mediedekningen av etterlønnen skal etter Johansens egen oppfatning altså skyldes noen flåsete utsagn. Slik nedvurderes både journalister og folk flest. Interessen skyldes jo at dette faktisk er en sak å gå etter i sømmene, og at den opprører og provoserer.

Folk har nemlig ikke misforstått etterlønnssaken. Den handler om gullkantede særordninger og politikere som tar dem for gitt.

Det stilles som kjent helt andre krav til resten av oss, og det er denne forskjellsbehandlinga folk reagerer på. «Normale mennesker får ikke betalt for å ta en pause fra arbeidslivet», som en person skrev i en anonym kommentar på Reddit. Eller som daværende ordfører Fabian Stang (H) sa om etterlønnsordninga i 2011: «Regelverket er ment å være et sikkerhetsnett og ikke en hengekøye. Hvis du kunne fått en inntekt, og selv velger å utsette det, er det å misbruke regelverket». Poenget var da som nå at intensjonen med ordninga ikke er at kommunen skal betale for politikeres selvvalgte langferier.

Folk sitter igjen med inntrykket av gjennomgående og alvorlig maktmisbruk fra landets ledende politikere.

Saken ligner bare så altfor mye på de andre sakene vi har sett de siste par årene, der media har avslørt at politikere beriker seg på særprivilegier og egne posisjoner. Sakene om pendlerboligene, reiseregningene, aksjekjøpene og vennetjenestene har skapt det som blir kalt en full tillitskrise i norsk politikk. Folk sitter igjen med inntrykket av gjennomgående og alvorlig maktmisbruk fra landets ledende politikere.

Denne gangen var det «hele Oslos Raymond» som fikk innvilget utbetaling av det som for mange er en årsinntekt gjennom en regelstridig hastebehandling i sitt eget byråd. Først etter medieoppmerksomhet, sendte han inn opplysninger om den nye jobben han hadde takket ja til. Alle som har vært i kontakt med Nav vet hva en sånn opplysningspraksis vanligvis medfører av krav og trusler om mulig straff.

Selvsagt påvirker sånne historier velgerne. Ringvirkningene er likevel større, og kan bare motvirkes om folk ser at de får konsekvenser.

Likevel ville ingen partier i Oslos bystyre støtte Rødts forslag om å gjøre en ny vurdering av etterlønnen opp mot de nye opplysningene som NRK publiserte forrige mandag. Dermed ble saken lukket for etterkontroll kun få timer etter at den ble kjent. Det er bare mulig å forstå når vi vet hvor mange på rådhuset som selv nyter godt av ordninga.

Rødt mener at politikere som mister jobben ikke bør ha særordninger, men ha sitt sikkerhetsnett gjennom Nav som alle andre.

Samtidig ga bystyret fra seg muligheten til å diskutere om dette er riktig bruk av regelverket. Og til å vise at mulige regelbrudd tas på alvor og undersøkes når de blir kjent. Det var uklokt.

Om folk skal ha tillit til politikerne, må de se at vi stiller de samme kravene til oss selv som til dem. Selvsagt blir folk provosert når politikere lager bedre ordninger for seg selv enn dem som lages for alle andre.

Rødt mener at politikere som mister jobben ikke bør ha særordninger, men ha sitt sikkerhetsnett gjennom Nav som alle andre. Så kan de folkevalgte få det de har krav på og behov for ved sykdom og arbeidsløshet, samtidig som de får erfare hvordan ordningene som finnes faktisk fungerer.

Lars West Johnsen: Utakk er verdens etterlønn

Dersom det svært rause etterlønnssystemet ved Oslo rådhus derimot skal fortsette, må politikere møte de samme kravene som andre arbeidsløse blir møtt med. I det minste ville det blitt en realitetsorientering for politikere som ellers bedyrer at problemet er at folk ikke «står opp om morran».

Sånne påstander er en hån mot folk som av ulike grunner strever med å få deltatt i arbeidslivet. Den viser så liten forståelse for hva folk står i.

I etterlønnssaken derimot, virker den å være på sin plass. Ikke fordi jeg ikke unner Johansen å sove lenge og ha rolige dager etter en intens valgkamp og åtte år som byrådsleder. Men fordi det verken er riktig eller rettferdig at regninga sendes til Oslos innbyggere.

Særlig ikke når den kommer fra fulltidspolitikere med årlig lønn på rundt 1,6 millioner kroner – inntil jobben forsvant med velgerne.

Saker som denne gjør neppe at de kommer tilbake.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen