En industri uten livets rett

Kyllingindustrien er kanskje den mest intensive rovdriften på dyr som finnes. Vår landbruksminister, som selv har sterk tilknytning til bransjen, burde ikke være overrasket over at dyrene lider.

Nylig publiserte det svenske programmet «Uppdrag Granskning» en film fremskaffet av svenske dyrerettighetsorganisasjoner. Den viser fuglene fra Aviagen SweChick – en produsent av avlshøner i broilerindustrien. Firmaet har direkte koblinger til Norge, til blant andre Hå Rugeri, bedriften som vår landbruksministers familie tjener store penger på.

Videomaterialet viser syke og skadde dyr, smertefull avliving og dyr som spiser på skadde, levende artsfeller. Kannibalismen har en bakgrunn som ikke mange kjenner til: Disse fuglene blir sultefôret hele sitt voksne liv, fordi de tilhører den mest intensivt avlede broilerrasen i verden, Ross 308.

Sultefôring av «foreldredyr» er vanlig for en rekke broilerraser, er det kommet fram under arbeidet med den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd. Hele poenget med broilerkyllingene er at de skal vokse seg store raskt. Dette gjør de på bekostning av organer og beinstruktur.

Og kyllingene man kjøper i butikken, slaktes når de bare er noen uker gamle fugleunger. Lever de lenger, kan beina knekke. Foreldredyrene, derimot, må leve lenger – og sultefôres derfor kontinuerlig for å kunne stå på beina.

Det er forståelig og viktig at det å se lidelsene i kyllingindustrien skaper sjokk hos folk flest. Men det fremstår falskt når bransjens egne folk – inkludert vår landbruksminister – fremstår sjokkert over det de ser.

Kyllingindustrien vet godt hva den gjør mot dyr. Og landbrukspolitikere flest vet godt at de tillater uholdbare forhold for dyr, når de tillater intensiv kyllingindustri. Lidelsene filmen viser, er lidelser man ikke kommer unna når samfunnet godtar intensivt kyllingoppdrett.

Professor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, kaller i sin bok «Domestic animal behaviour and welfare» kyllingavlen for «det mest alvorlige dyrevelferdsproblemet i verden». Hovedproblemet, ifølge Broom, er nettopp avlen av fugler «for et kort, svært hurtigvoksende liv».

Den svenske etologiprofessoren Per Jenssen har uttalt seg konkret om opptakene, og peker også på det gjennomgripende problemet: «Dette illustrerer hvordan denne typen dyreproduksjon har passert de biologiske grensene for lenge siden.»

Og her er vi ved kjernen. Å avle dyr som er så tunge at de får beinskader av sin egen vekt, er brudd på dyrevelferdsloven. Å holde dyr konstant på sultegrensen, fordi de ellers blir for tunge til å kunne gå, er brudd på dyrevelferdsloven. Å holde dyr tett i tett i et gjennomført stimulifattig miljø, er heller ikke noe lovteksten åpner for. Men på tross av dyrevelferdslover både i Norge og andre land, er broilerindustrien blitt definert som lovlig.

Å avle dyr som er så tunge at de får beinskader av sin egen vekt, er brudd på dyrevelferdsloven. Å holde dyr konstant på sultegrensen, fordi de ellers blir for tunge til å kunne gå, er brudd på dyrevelferdsloven.

Det hjelper dyrene lite at bransjen og politikere «reagerer» og er «rystet» så fort det kommer en avsløring av forholdene for dyrene, men samtidig gjør alt de kan for at industrien skal fortsette som før på tross av faglige råd.

Ross 308 er den mest intensivt avlede rasen med de største helseproblemene, og en rekke stortingspolitikere tar nå også til orde for et forbud mot rasen. Siste utvikling i saken, er at Nortura varsler at de vil fase ut rasen – selv om de ennå ikke har satt en konkret sluttdato.

Man skal imidlertid være klar over at hele premisset i kyllingindustrien er rask vekst på kort tid. Det betyr at det ikke finnes «saktevoksende» raser. Det finnes kun grader av unaturlig rask vekst.

Broilerrasene har generelt en vekst som er så rask, at man før eller siden kommer til et punkt hvor kyllingenes bein ikke lenger klarer å bære kroppsvekten deres. Det betyr også at foreldredyrene i mange raser rutinemessig sultefôres.

Man skal ikke innbille seg at man kan få kyllinger til å vokse fort og bli store, uten at de i en eller annen grad får problemer.

Et forbud mot Ross 308 er en nødvendig start – og det må være et lovforbud. Men man skal ikke innbille seg at man kan få kyllinger til å vokse fort og bli store, uten at de i en eller annen grad får problemer på grunn av dette. Intensiv kyllingindustri har iboende dyrevelferdsproblemer fordi hele ideen er å skape en fugl som er for stor for sitt eget beste.

Norge jobber nå med en ny dyrevelferdsmelding, og NOAH har i den forbindelse bedt regjeringen om å vurdere utfasing av intensiv kyllingindustri.

Det er en industri som har fått vokse seg stor på tross av at den forutsetter rutinemessige, grove brudd på dyrevelferdsloven. Det er en industri som mange forbrukere kjøper produktene fra, trolig uten å vite hva de støtter opp om. Det er en industri som vår landbruksminister har sterk tilknytning til, og dermed vil forsvare.

Men skal vi ta vår egen dyrevelferdslov på alvor, bør man våge å diskutere om denne industrien har livets rett.

[ Putins «dobbeltgjenger»-operasjon skal få Vesten til å tvile ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen