I en lederartikkel hyller Dagsavisen regjeringens forslag til regulering og finansiering av private barnehager – et forslag som legger til rette for forskjellsbehandling av barn og som svekker foreldrenes rett til å velge barnehage.
Det må bero på en misforståelse av helt grunnleggende sider ved dagens system når avisen skriver: «Når en kommune opplever befolkningsnedgang er det den kommunale barnehagen som blir lagt ned. Den private er beskyttet av reglene.».
Virkeligheten er at det i dag er småbarnsfamiliene som avgjør hvilke barnehageplasser som skal legges ned når det er færre barn enn barnehageplasser.
De barnehageplassene det er søkere til, består. Plassene som familiene velger bort, blir stående tomme. Og blir en privat barnehageplass stående ubrukt, får barnehagen heller ikke tilskudd for den.
Slik har både kommunale og private barnehager insentiver til å utvikle kvalitet og mangfold i tråd med behovene til dem som bruker plassene. Og slik har vi fått barnehager som 93 prosent av foreldre er fornøyde med.
De barnehageplassene det er søkere til, består. Plassene som familiene velger bort, blir stående tomme.
Over tid har det forsvunnet like mange plasser i private og kommunale barnehager, og av 106 barnehager som ble borte i 2022 var 99 av dem private. Dette er altså barnehagene Dagsavisen hevder er «beskyttet av reglene».
Det regjeringen nå gjør, er å gi kommunene rett til å legge ned private barnehageplasser som familiene foretrekker, for å fylle opp kommunale barnehager som ikke er ønsket.
Den måten å gjøre det på er sikkert bekvemt for enkelte kommunepolitikere. Men det vil garantert ikke føre til høyere kvalitet i sektoren, til beste for barna og familiene deres.
[ – Man klarer ikke å få folk til å søke på et yrke som ikke har det bra ]