Hva tror du våre barnebarn kommer til å spørre oss om når de ser oktober-bildene fra Gaza 2023? Det samme de spør oss om når de ser togradersmålet, klimakvoter og vannstanden?
Jeg vet ikke om en tekst som dette vil hjelpe noe for det som skjer i Palestina og Israel. Antakeligvis vil den glede noen nordmenn, og irritere andre. Utover det, vil den nok ha svært liten betydning.
Men jeg må skrive noe, for hvis ikke kommer jeg til å hate meg selv resten av livet. Jeg hadde sikkert ikke skrevet noe hvis ikke jeg hadde lest Magdi fra Karpe sin instagram-post for en liten stund siden. Han skrev det samme, bare råere og hardere.
Det er en selvfølge å fordømme sivile drap fra Hamas. Ingen urett legitimerer annen urett. Slik må det alltid være, det må alltid gjelde. For alle. Også for de sterkeste.
Men makt er også makt uansett. Og et pervertert maktforhold er et pervertert maktforhold uavhengig av geografi. Historie, politikk, situasjon og så videre spiller selvfølgelig en rolle for hvordan vi ser akkurat dette maktforholdet. Eller det asymmetriske maktforholdet.
Historien er umulig å glemme her. Men samtidig som historien er umulig å glemme, kan jeg fint fordømme handlingene 7. oktober.
Dette er som å kaste masse maur i et syltetøyglass og lukke glasset før det ristes. Hvor mange maur vil overleve?
Hvorfor sitter det så mye lenger inne å fordømme det Israel nå gjør på Gaza? Hvordan Gaza som en liten hermetikkboks bombes og ødelegges med hele verden som vitner. Det er det som skjer. Gaza bombes og ødelegges med hele verden som vitner.
Tusenvis av barn er døde. De er borte og kommer aldri tilbake. Døde. De er borte vekk. Foreldre som daglig leter etter sine barn, nevøer, nieser, kusiner, fettere og venner. Dette er som å kaste masse maur i et syltetøyglass og lukke glasset før det ristes. Hvor mange maur vil overleve?
Kan noen være så snill å si det som det er: Det holder nå, nok palestinere og israelere er drept. Nok voksne, nok barn, nok ungdommer er døde nå. Okkupasjon, apartheid, bakkestyrker, soldater, terrorbekjempelse.
Det er nok nå. Forakt for liv, forakt for rettferdighet. Det er det dette er. Hvor mange flere mennesker på Gaza skal dø?
Dette går ikke lenger. Og det triste er at dette bare er en tekst, for drapene og bombene fortsetter.
Det er realiteten, og den er bare jævlig.
